TINDER-DATE: Ti dager, ti menn, ti Tinder-dates. Ilustrasjonsbilde. 
TINDER-DATE: Ti dager, ti menn, ti Tinder-dates. Ilustrasjonsbilde.  Foto: Plume Creative / Istock

Ti dager, ti Tinder-dates

Hvordan er det å legge kresenheten helt til side og begi seg ut på en ny date, hver eneste dag, i ti dager?

Publisert

Velkommen til 2017: Året der det er mer sosialt akseptert å bli med en fremmed hjem fra byen, enn å si: «Unnskyld, jeg skal av her» på trikken. Der forhold er en nisjevare, mens one night stands har blitt en masseproduksjon som illustreres like godt hver helg når klokken slår 03.00 og jakten starter: Med ølbrillene på kaver du rundt etter en halvveis din-type-kjekk-kar i takt med at lysene slås på. Kanskje finner du ham på dansegulvet, eller i taxikøen på veien hjem. En å dele natten med, for så å liste deg ut morgenen derpå, og aldri snakke med vedkommende igjen.

Les: Åtte pinlige datinghistorier som vil få deg til å slette alle datingapper

Mitt utgangspunkt

En håpløs romantiker har jeg aldri vært, men jeg klarer ikke å legge fra meg tanken: Handler dagens dating egentlig bare om å ligge? Jeg har hatt lengre forhold før, men føler ikke jeg har kommet inn i dating-konseptet som voksen. Venner hevder at jeg er for kresen, for fastbestemt på hva som er «min type.» 

Det stemmer nok, for jeg har mange fantasier om hvordan drømmefyren skal være. Det stenger nok mange dører, og har resultert i svært lite dating så langt. Jeg vokste opp med Sex og singelliv på skjermen, og kjenner et savn etter dating, drinker, kaffemøter og menn. Jeg er ung, og klar for litt romanse. 

Vi trenger ikke å gifte oss, bare møtes og se hva som skjer – er det ikke det 20-årene er til for? Halvseriøse forhold som viser deg hva du egentlig vil ha og hva du virkelig ikke orker? Så hvordan kan jeg endre det? Hvordan kan jeg bli til en som dater?

Volume dating

Et datingfenomen det snakkes om, er såkalt «volume dating», et konsept som rett og slett innebærer å legge all kresenhet til side og dra skikkelig på dater'n, også de gangene du ikke føler en umiddelbar kjemi med vedkommende. Det skal lære deg å være mer åpen. 

Venninnegjengen min fastslår: Enten møter du drømmemannen på byen, eller så møter du han via Tinder. Og jeg vet allerede at byen fungerer dårlig for meg. På dansegulvet er jeg mest opptatt av å faktisk danse. Derfor har jeg bestemt meg for å la meg inspirere: Jeg skal på en intensiv tidagers kur. Bli med på min reise: 10 dager, 10 menn og 10 dates. Med 23 drinker, 342 tekstmeldinger og flere sjokkerende utfall deler jeg uhemmet mine erfaringer om å være på dater'n.

Les også: «Micro-cheating» er den nye utroskapstrenden

Dag 0: Tinderjomfru

Jeg har venner som hevder å ha rundet appen, og endt opp med alt fra samboerskap til skrekkhistorier. Jeg er tinderjomfru og skrekkslagen. Men jeg hever meg over frykten, laster ned appen og får hjelp av en kompis til å finne de rette bildene. Fælt, men det må til. Dersom jeg skal klare ti dater hver dag framover, må dette planlegges.

Date 1: Førstemann ut

Som den vandrende klisjeen jeg er, faller jeg raskt for kunststudenten med mariusgenser. Sveiper til høyre. Kaffebrenneriet, hans forslag. Litt kjedelig, om jeg får være så frekk. Det får jeg egentlig ikke, for jeg protesterer ikke. Burde foreslått noe annet, men som ny på Tinder tør jeg ikke det. 

Hele daten er for så vidt også litt kjedelig. Jeg synes ikke han er særlig interessant, og lover deg at han føler det samme om meg. Vi deler flere kleine sekunder som føles som timer. Avslutter med en «vi snakkes!», som begge vet at er løgn. Jeg går halvhjertet hjem, og prøver å se positivt på det. Han var i hvert fall ingen øksemorder (tror jeg) og det var tross alt bare litt kleint.

Date 2: Siviløkonomen

Skuffet etter gårsdagen, men også litt modigere. Dette virker ikke like farlig lenger! I bioen til andremann står det: «Send melding, så spanderer jeg en flaske vin». Svarer: «Jeg elsker v», og sikrer meg med det en date senere samme dag. 

Han gir meg en god klem når vi møtes, er overraskende engasjert og argumenterer godt for seg. Jeg blir positivt overrasket og møter virkelig egne fordommer i døren. Siviløkonomer kan helt klart være kreative superhelter på fritiden. Han spøker og erter meg akkurat passe mye, og to timer flyr raskt i vei. Vi avtaler å møtes igjen, og jeg må ærlig talt si jeg gleder meg. Men akkurat de neste åtte kveldene er jeg opptatt.

Date 3: Photoshoppet

Newsflash: det er ikke bare jenter som pynter på bilder. Jeg kjenner ham faktisk ikke igjen. Fremfor meg står muligens en bra kar, men vedkommende ser ikke litt ut som om han kan være i slekt med mannen fra Tinder en gang. 

Daten er ok, men jeg er klar på at det blir med dette møtet, ikke noe mer. Man må være tiltrukket av mennesker du dater, og det er jeg rett og slett ikke. Greit at utseendet ikke skal si alt, men en skal jo være tiltrukket av mennesket du møter. Det er jeg rett og slett ikke.

Date 4: DJ-en

Han lever av å være DJ på beste vestkant i Oslo, med flere tatoveringer enn hva svigerfar ville godkjent. Han foreslår å møtes ute på byen, men jeg sier nei. Byen er ikke en date. Han spør til slutt om jeg vil være med på en øl, klokka 20.00. Innafor. 

Jeg er der ti over, føler meg akkurat passe fashionably-late. Klokken 21.00 er jeg forbanna. Ingen DJ i sikte, og jeg sitter alene med min tredje øl. Dagen etterpå får jeg en: «Sorry glemte en spillejobb i Larvik. I kveld?». Sorry holder ikke, og unnskyldningen er altfor svak. En avtale er en avtale. Dessuten er jeg opptatt i kveld, og det med en jurist.

Date 5: Dressmann

Han har dress på alle bildene. Jeg blir invitert hjem på middag, noe som følelse seriøst, men også koselig. Som ethvert rasjonelt menneske, forhører jeg meg først på Jodel om middagsplanene. Tydeligvis er middag hos ham det samme som sex på Tinder-språk.

Jeg foreslår derfor et spisested ute, istedenfor. Vi møtes derfor på Kolonihagen på Frogner og han bestiller raskt vin. Dyr vin. Har lyst å skyte inn: «Jeg smaker ikke forskjell», men klarer å bite i meg kommentaren. Samtalen føles som et jobbintervju. Vi er rett og slett på forskjellige stadier. For mens BSU-en min hovedsakelig fylles med dårlig samvittighet, er han allerede på leilighetsjakt (… og får lov til å betale for den dyre vinen selv).

Date 6: Paradise hotel

Han var et Paradise-crush for meg da jeg var yngre. Nå studerer han, og har ifølge seg selv vokst opp. Jeg blir glad når han foreslår minigolf på Oslo Camping. Føler vi er i en dårlig, romantisk komedie når han viser meg hvordan jeg skal gjøre det, men litt hyggelig er det også. 

Plutselig sitter jeg i leiligheten hans, småbrisen etter øl og blir servert vin, og noen øyeblikk senere har vi en «sorry, sex skjer ikke»-samtale, som han fullstendig respekterer. Tar meg selv i nakken og spaserer hjem, men med en god følelse i magen og et smil om munnen. Han her var egentlig ganske digg og søt. Jeg gleder meg til vi møtes igjen.

Date 7: Svigermors drøm

Snille øyne og sier alle de rette tingene. Liker at jeg er bergenser, og ler stort sett av alt jeg sier. Han gjør alt så riktig, og framstår så trygg. Så hvorfor sitter jeg og leter etter feil med en «oh-så-feilfri» gutt? Føler meg skikkelig kjip som ikke klarer å interessere meg for gutten som sitter fremfor meg – for han er virkelig en godgutt. 

Samtalen går greit, men det er ingen fyrverkeri, ingen gnist og det blir nok siste gang vi møtes. Han er den du vil bestevenninnen din skal ende opp med, men som føles litt for snill og god for deg selv. Etter daten skuler jeg på mitt eget speilbilde, litt usikker på om jeg liker det jeg ser der og da. Shit pomfritt, for en fin fyr. Hvorfor kan jeg ikke bare falle for en sånn en?

Date 8: Føkk lunsj

Et par venner advarte meg før prosjektet: Tinder er sex. Derfor var jeg forberedt på fuckboys. Det tar en uke før jeg møter han. Vi har så vidt hilst før han foreslår å dra hjem til han. Selvsikkerheten og ærligheten hans er egentlig ganske imponerende, men: Jeg skal jo på date! 

Vi tar en halv øl, med komplimenter det føles som han sier for å få meg til sengs. Jeg undrer hvor mange Tinder-hookups han har hatt, og var nok en smule overlegen. Jeg blir senere kalt prippen, stemningen blir dårlig og vi sees (forhåpentligvis) aldri igjen.

Date 9: Drømmemannen (?)

Jeg gruer meg litt, for vi har hatt en god tone gjennom hele samtalen vår. Avtaler å møtes på Kulturhuset. Når jeg kommer inn dit, ser jeg ham med en eneste gang. Øynene våre møtes, og jeg føler meg gjennomskuet og forstått på samme tid. Med bare et blikk. Vi har sjukt god kjemi, som plutselig gjør meg usikker: Vil jeg egentlig ha noe seriøst? Jeg trives innmari godt som singel. Men jeg glemmer fort den tanken. Han utfordrer meg, er sta som få andre og holder meg godt på tærne. Vi halvveis krangler, om alt fra politikk til Kjartan Lauritzens nye singel. 

Vi er mer uenige, enn enige. Mer ulike, enn like. Når daten ender i et kyss er jeg mo i knærne. Han spør om vi skal dra hjem til han for å fortsette, og jeg smiler. Spør litt for naivt: «Fortsette hva?». Svarer kommet altfor kjapt: «Nå har jeg snakket med deg i over tre timer, skal jeg ikke få noe tilbake?». Jeg kjenner meg plutselig som tidenes dust. Snur meg og går til trikken. Hører noe i det fjerne om en spøk. Det var det ikke, tenker jeg. Hendene var plassert akkurat litt for feil, og tonefallet litt for innøvd. Kommentaren var liten, men illusjonen blir helt knust. Har klart å bli betatt av en fyr som trenger sex som belønning for å ville date meg.

Date 10: Latterkule

Jeg er sliten etter gårsdagen. Vil avlyse dagens daten, men jeg har lovet ti dater på ti dager, og det må jeg holde. Daten jobber som rørlegger, og er ustyrtelig morsom. Han har reist og er mye klokere enn meg. Han sier han merker jeg har friendzonet han, men at han ikke er ikke bekymret. 

Han beskriver seg selv som en flaske dyr vin – han blir bedre med tiden. Gårsdagens tristhet blir glemt – to øl blir seks, og plutselig må jeg stoppe opp. Fylla var jo ikke en del av planen! Den fine mannen følger en litt beruset meg hjem. Siklingen tar nok et par uker til, så kyss blir det ikke – men klem og lovnad om å møtes igjen.

Les også: Her er treningssentrene i Oslo hvor det er størst sjanse for å treffe single

Konklusjon

Jeg føler meg ganske tom. Det har vært noen intense og krevende dager. Men så gøy! Alle de ulike gutta - som en tacolefse med alt fra Paradise Hotel til kunstneren. De «typisk meg»-guttene, og de «ikke typisk-meg. Det fikk meg til å innse at det bare er egne fordommer som ofte setter grenser. 

Det er noe med volume dating – du får utfordret din egen komfortsone så til de grader. Vi damer er da altfor komplekse til å kun skulle ha én type! 

Jeg lo mye. Fant ut at jeg fremdeles crusher ganske hardt ved første blikk. Det ga mersmak, for jeg ble utfordret. Hva liker jeg, og hva er mine verdier? Det var heller ikke så skummelt som jeg hadde tenkt at det kom til å bli. Det er jo faktisk bare et møte mellom to mennesker. Greit, mange av datene var ikke drømmemannen, men det var morsomme møter. 

Noen har jeg holdt kontakten med, andre ikke. Ikke sitt og vent på at gutten tar initiativet, flørt deg frem og møt dem! Det gjør kanskje vondt å innse at prinsen ikke kommer bankende på døren som et pizzabud, men det gjør jo at vi kan ta saken i egne hender. Det finnes så mange bra, single karer! Kvinn dere opp, og sveip høyre!

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.