BES­TE­VENN­IN­NER: – Til mam­ma kan jeg si ab­so­lutt alt, de­ler Ul­rik­ke. Hun har høs­tet strå­len­de kri­tik­ker i rol­len som Liesl von Trapp i The Sound of Music på Fol­ke­teat­ret i Oslo.
BES­TE­VENN­IN­NER: – Til mam­ma kan jeg si ab­so­lutt alt, de­ler Ul­rik­ke. Hun har høs­tet strå­len­de kri­tik­ker i rol­len som Liesl von Trapp i The Sound of Music på Fol­ke­teat­ret i Oslo. Foto: Anne Elisabeth Næss / Her og Nå

Underholdning

Stjernekamp-Ulrikke takket først nei til den store rollen: - Ville utvikle meg som popartist

Det hen­der at jeg må klype meg i ar­men for å for­stå at det vir­ke­lig er sant, sier «The Sound of Music»-ak­tu­el­le Ul­rik­ke Brandstorp. Ar­tis­ten forteller at moren Vig­dis har in­spi­rert henne til å jobbe hardt, men hun hadde aldri planer om å bli skuespiller.

Publisert

Mor og dat­ter, Vig­dis (54) og Ul­rik­ke (24) Brandstorp, rin­ges hver dag.

– Som re­gel fle­re gan­ger, sprud­ler de to og leg­ger ar­me­ne om hver­and­re hjem­me hos dat­te­ren på Ma­jor­stu­en i Oslo.

– Det er så ko­se­lig å få mam­ma på be­søk fra Skje­berg, sier sang­ta­len­tet som man­ge har mer­ket seg de siste åre­ne. Blant an­net fra «The Voi­ce», «Grand Prix», «Stjer­ne­kamp» og sist i du­ett med Ben Adams fra A1 på «All­sang på Gren­sen». Nå er hun ak­tu­ell som eld­ste­dat­ter Liesl von Trapp i «The Sound of Music» på Fol­ke­teat­ret i Oslo.

– Det hen­der jeg må klype meg i ar­men, for å for­stå at det vir­ke­lig er sant, for­tel­ler hun.

«Tenk, nå er det­te job­ben din!» for­tel­ler jeg meg selv be­geist­ret. Jeg får lære av fine skue­spil­le­re som Lena Kris­tin Ellingsen, Nils Vogt, In­gar Hel­ge Gimle og Hå­vard Bak­ke. Det er helt sur­rea­lis­tisk!

SPILLER I KLAS­SI­KER: – Jeg har lært så mye av Lena Kris­tin Ellingsen og Hå­vard Bak­ke, sier Ul­rik­ke, som spil­ler eld­ste­dat­ter Liesl i «The Sound of Music» på Fol­ke­teat­ret. Mu­si­ka­len har fått strå­len­de kri­tik­ker.
SPILLER I KLAS­SI­KER: – Jeg har lært så mye av Lena Kris­tin Ellingsen og Hå­vard Bak­ke, sier Ul­rik­ke, som spil­ler eld­ste­dat­ter Liesl i «The Sound of Music» på Fol­ke­teat­ret. Mu­si­ka­len har fått strå­len­de kri­tik­ker. Foto: Fred­rik Arff / Scenekvelder

Begynte å gråte

Hun me­ner at publikum kom­mer til å gle­de seg over mo­der­ni­se­rin­gen av mu­si­ka­len hun er aktuell med denne høsten.

– Det er en ny dyb­de i styk­ket som jeg sy­nes be­rø­rer enda ster­ke­re. Selv be­gyn­te jeg å gråte av å se de and­re på sce­nen.

Da Ul­rik­ke ble opp­ringt om rol­len, tak­ket hun først nei.

– Jeg øns­ket først og fremst å ut­vik­le meg som pop­ar­tist, men lot meg over­ta­le til en prat og kjen­te et­ter­på som­mer­fug­le­ne kile i ma­gen. Da var det godt å ha mam­ma å rin­ge til, sier den vak­re jen­ta.

«For drøm­mer og mål kan også end­res». - Det er vi eni­ge om, un­der­stre­ker mam­ma Vig­dis.

Selv job­bet hun med regn­skap på lig­nings­kon­to­ret, men be­gyn­te som 30-år­ing å stu­de­re jus ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, og ut­dan­net seg til ad­vo­kat.

– Jeg be­und­rer mam­ma. Hun har vist meg en vik­tig le­ve­re­gel: Alt du øns­ker er mu­lig å opp­nå om du er mål­ret­tet og job­ber hardt, slår Ul­rik­ke fast.

LIK­HE­TEN MED MAM­MA: – Jeg els­ker å høre at jeg lig­ner på mam­ma, de­ler Ul­rik­ke, både når det gjel­der ut­se­en­de og ve­sen. Her er Ul­rik­ke 4,5 år.
LIK­HE­TEN MED MAM­MA: – Jeg els­ker å høre at jeg lig­ner på mam­ma, de­ler Ul­rik­ke, både når det gjel­der ut­se­en­de og ve­sen. Her er Ul­rik­ke 4,5 år. Foto: Pri­vat

Var med på morens forelesninger

Hun var bare seks uker da mo­ren be­gyn­te stu­di­e­ne.

– Vi pend­let mel­lom Skje­berg og Oslo. På le­se­sa­len og un­der fore­les­nin­ger lek­te jeg ved føt­te­ne hen­nes. Jeg lær­te å få re­spekt for hardt ar­beid. I dag har mam­ma eget ad­vo­kat­fir­ma. Li­ke­vel tar hun seg tid til å være med meg på hver enes­te kon­sert og nå med pres­sen. Hun er min hver­dags­helt!, sier Ul­rik­ke og sen­der mo­ren et be­und­ren­de blikk.

– Ul­rik­ke er att­på­klat­ten vår. Jeg måt­te be­ar­bei­de man­nen min for å få henne, og sto­re­søsk­ne­ne, An­ni­ka (32) og Jar­le (30) skjemte henne vir­ke­lig bort, ler mo­ren.

Sto­re­søs­te­ren lik­te å kle henne opp, og Ul­rik­ke nøt opp­merk­som­he­ten. Hun vis­te tid­lig at hun både lik­te å syn­ge og opp­tre. Hver uke plei­de de å være i svøm­me­hal­len.

– Der dro hun krak­ken bort til spei­let, klat­ret opp og sang i vei med hår­børs­ten som mik­ro­fon. «Så flink hun er!» ros­te folk. Det tok en evig­het å få kledd på henne, min­nes mo­ren lat­ter­mildt.

STJERNEKAMP: Ulrikke Brandstorp med foreldrene i forbindelse med «Stjernekamp».
STJERNEKAMP: Ulrikke Brandstorp med foreldrene i forbindelse med «Stjernekamp». Foto: Lasse Eriksson / Her og Nå

Arvet sangstemmen fra pappa

Da Ul­rik­ke var åtte år og vant en sang­ta­len­ti­ade på bar­ne­sko­len for­sto for­eld­re­ne hvor det bar.

– Alle un­ge­ne våre er svært selv­sten­di­ge. Vi har latt dem finne sine egne vei­er. Jar­le er snart ut­dan­net ju­rist og An­ni­ka job­ber i bar­ne­ha­ge, forteller Vigdis.

– Mam­ma og pap­pa har også lært oss å unne and­re vel og heie hver­and­re frem, sier Ul­rik­ke.

Sang­stem­men sies hun å ha ar­vet fra pap­pa Jørn (57), som er si­vil­in­gen­iør.

– Sjar­men, der­imot, den har hun fra meg! leg­ger Vig­dis spø­ke­fullt til.

De for­tel­ler at fa­ren er Ulrikkes lyd­mann og alt-mu­lig-fik­ser.

– Noe jeg set­ter vel­dig pris på med min fa­mi­lie er at samt­li­ge bi­drar til fel­les­ska­pet, sier ar­tis­ten takk­nem­lig.

– Alle en­ga­sje­rer seg og stil­ler opp når det trengs. Også mor­mor og mor­far, bes­te­mor og min nes­ten 100 år gam­le ol­de­mor Bryn­hild! På «Stjer­ne­kamp» kom hun og res­ten av gjen­gen med blå pa­ryk­ker – for blått hår er jo mitt va­re­mer­ke – for å heie på meg. Å ha en slik fa­mi­lie­for­ank­ring og støt­te er vel­dig, vel­dig godt.

SPA­SER­TU­RE­NE: – Arm-i-arm går vi ofte tu­rer og fi­lo­so­fe­rer over li­vet og opp­da­te­rer hver­and­re om hva som skjer, for­tel­ler Ul­rik­ke og Vig­dis.
SPA­SER­TU­RE­NE: – Arm-i-arm går vi ofte tu­rer og fi­lo­so­fe­rer over li­vet og opp­da­te­rer hver­and­re om hva som skjer, for­tel­ler Ul­rik­ke og Vig­dis. Foto: Anne Elisabeth Næss / Her og Nå

Hadde aldri planer om skuespilleryrket

Hun fin­ner også styr­ke i en god dose selv­iro­ni.

– Jeg prø­ver å tak­le li­vet med glimt i øyet og tar det med «en klype salt», som det he­ter.

Mo­ren på­pe­ker at det også er lov å bli lei seg.

– Men jeg sy­nes det er flott å se at du ald­ri sut­rer ved mot­gang, Ul­rik­ke. Du ev­ner å fav­ne om det po­si­ti­ve.

Ul­rik­ke spilte også tea­ter i Villekulla barne- og ung­doms­tea­ter hjem­me i Østfold.

– Sang og dans har all­tid vært en vik­tig del av li­vet mitt, men jeg had­de in­gen pla­ner om å bli skue­spil­ler. Nå får jeg stå på sce­nen sam­men med folk jeg ser opp til i «The Sound of Music». Kan­skje va­rer even­ty­ret helt ut mars? und­rer hun.

Og med strå­len­de an­mel­del­ser fra ho­ved­stads­avi­se­ne går nok også den drøm­men i opp­fyl­lel­se for jen­ta fra Skje­berg.

SANG­FUG­LEN: – Å stå for­an spei­let og syn­ge har jeg gjort si­den jeg lær­te å gå.
SANG­FUG­LEN: – Å stå for­an spei­let og syn­ge har jeg gjort si­den jeg lær­te å gå. Foto: Anne Elisabeth Næss / Her og Nå

På jakt etter kjærligheten

Sangfuglen har fort­satt man­ge drøm­­mer og mål.

– Et stort ett er å få syn­ge på in­ter­na­sjo­na­le sce­ner. Et an­net er å finne en mann å dele lyk­ken med. Jeg har også lyst på barn. Men ikke på man­ge, man­ge år, de­ler hun åpen­hjer­tig. Fore­lø­pig ko­ser jeg meg med å være tan­te til Eri­ka (9) og Alma (8), bar­na til søs­te­ren min. De sy­nes det er topp at tan­ten de­res har sun­get på TV.

Hun rø­per at også tan­te­bar­na er mu­si­kals­ke.

– De kan alle san­ge­ne mine og syn­ger vel­dig bra.

Om det å ha blitt et kjent an­sikt sier Ul­rik­ke at det er stas.

– Folk kom­mer sta­dig bort til meg og hil­ser. Det hen­der også at en og an­nen kar in­vi­te­rer på mid­dag, ler hun.

Det blå hå­ret er nå far­get brunt på grunn av den nye rol­len.

– Over­ras­ken­de nok li­ker jeg det. Jeg er i ferd med «å bli» Liesl von Trapp.

– Du er ny­de­lig uan­sett hva, for­sik­rer mo­ren.

TRIPP-TRAPP-TRE­SKO: Ett­åri­ge Ul­rik­ke be­nyt­tet en­hver an­led­ning til å få være med sine stør­re søs­ken, An­ni­ka og Jar­le, og sjarm­trol­let fikk all­tid lov. Ul­rik­ke er tre år på bil­det.
TRIPP-TRAPP-TRE­SKO: Ett­åri­ge Ul­rik­ke be­nyt­tet en­hver an­led­ning til å få være med sine stør­re søs­ken, An­ni­ka og Jar­le, og sjarm­trol­let fikk all­tid lov. Ul­rik­ke er tre år på bil­det. Foto: Pri­vat
ATT­PÅ­KLAT­TEN: Den­ne lil­le tul­la ble fra før­s­te stund om­fav­net av sine storesøs­ken, åtte år eld­re An­ni­ka og seks år eld­re Jar­le.
ATT­PÅ­KLAT­TEN: Den­ne lil­le tul­la ble fra før­s­te stund om­fav­net av sine storesøs­ken, åtte år eld­re An­ni­ka og seks år eld­re Jar­le. Foto: Pri­vat

Overtroisk

Ti­me­ne har gått fort. Ul­rik­ke må på Fol­ke­tea­te­ret og øve, og mam­ma Vig­dis har en ny straf­fe­sak å for­be­re­de.

– Vi bør gå en tur først, fore­slår Ul­rik­ke. Beg­ge tre­ner re­gel­mes­sig og går som re­gel tu­rer når de mø­tes.

– Vi har fak­tisk ald­ri åp­net en vin­flas­ke, slår det Vig­dis.

– Vårt ri­tu­al er sna­re­re å dele en smoo­thie, skravle og at jeg ki­ler Ul­rik­ke på ryg­gen. Hun els­ker det!

– Det er lyk­ke, sier dat­te­ren be­geist­ret.

KO­SE­STUND: – Ul­rik­ke els­ker å bli kilt på ryg­gen, for­tel­ler mam­ma Vig­dis. Å bli mas­sert på føt­te­ne er også dei­lig et­ter man­ge og lan­ge prø­ver på Fol­ke­teat­ret.
KO­SE­STUND: – Ul­rik­ke els­ker å bli kilt på ryg­gen, for­tel­ler mam­ma Vig­dis. Å bli mas­sert på føt­te­ne er også dei­lig et­ter man­ge og lan­ge prø­ver på Fol­ke­teat­ret. Foto: Anne Elisabeth Næss / Her og Nå

Da vi der­imot øns­ker henne «lyk­ke til» blir den el­lers sprud­len­de jen­ta taus.

– Jeg er litt over­tro­isk, skjøn­ner du – en sånn som ofte ban­ker i bor­det. Der­for vå­ger jeg ikke å sva­re ... , for­kla­rer hun.

Øye­blik­ket et­ter for­svin­ner mor og dat­ter, arm-i-arm, ut i sen­som­mer­da­gen. Beg­ge med tro­en på at det er mu­lig å oppfylle drøm­mer.

Se flere bilder fra Ulrikkes oppvekst under:

Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
HAREPUSARTIST: – Så snart jeg be­gyn­te å stab­be rundt (her halv­an­net år), grep jeg det som kun­ne bru­kes som leke-mik­ro­fon og sang i vei, min­nes Ul­rik­ke.
HAREPUSARTIST: – Så snart jeg be­gyn­te å stab­be rundt (her halv­an­net år), grep jeg det som kun­ne bru­kes som leke-mik­ro­fon og sang i vei, min­nes Ul­rik­ke. Foto: Pri­vat
KJÆR­LIG­HET: – Jeg har ald­ri hatt be­hov for å være opp­rørsk over­for hver­ken den fine mam­ma­en el­ler pap­pa­en min, sier den lo­ven­de ar­tis­ten.
KJÆR­LIG­HET: – Jeg har ald­ri hatt be­hov for å være opp­rørsk over­for hver­ken den fine mam­ma­en el­ler pap­pa­en min, sier den lo­ven­de ar­tis­ten. Foto: Næss, Anne Eli­sa­beth

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!