UTTRYKK: - Jeg er en kløpper på å avsløre ham, og jeg skjønte at det var ugler i mosen og at han hadde svin på skogen. Jeg ba ham gi meg den nakne sannhet. Han sa: "Sannhet og sannhet, fru Blom. Verden går meg imot, jeg har gått på limpinnen og kjøpt katta i sekken". Så nå må jeg granske ham med argusøyne framover.
UTTRYKK: - Jeg er en kløpper på å avsløre ham, og jeg skjønte at det var ugler i mosen og at han hadde svin på skogen. Jeg ba ham gi meg den nakne sannhet. Han sa: "Sannhet og sannhet, fru Blom. Verden går meg imot, jeg har gått på limpinnen og kjøpt katta i sekken". Så nå må jeg granske ham med argusøyne framover. Foto: Dmitri Maruta (Colourbox)

27 uttrykk du neppe vet hva betyr

Snakker du fra leveren? Er du en kløpper i å kjøpe katta i sekken? Her kan du lese hvorfor vi bruker mange kjente uttrykk.

Publisert

(SIDE2): Uttrykk gjør språket rikere. Mange uttrykk er så innarbeidet i språket at vi knapt tenker over hva de egentlig betyr.

Men hvorfor sier vi «Blåmandag»? Hvem er «fru Blom»? Og hva betyr det «å gå på limpinnen»?

Les også:
15 uttrykk du har misforstått
15 språkfeil du bør kutte ut umiddelbart
Her er språkfeilene som irriterer oss mest
10 språklige slurvefeil du egentlig kan
9 uttrykk du sier feil

Vi har tatt en titt på 27 vanlige uttrykk:

1. «I grevens tid»

På 1530-tallet pågikk Grevefeiden i Danmark. Her kjempet to parter om tronen i landet. Da ble det sagt at «Den kom tidsnok, som kom i grevens feide». Da betydde det å komme på et upassende tidspunkt, nærmere bestemt å komme midt under Grevefeiden.

Foto: Lev Dolgachov (Colourbox)

2. «Å ha svin på skogen»

Uttrykket kommer fra tiden hvor ligningsmenn reiste rundt på gårdene for å registrere bøndenes verdier, slik at de kunne regne ut hvor mye skatt de skulle betale. For å få så lav skatt som mulig var det mange av bøndene som sendte noen av dyrene sine ut i skogen, slik at de ikke ble telt med. De hadde dermed svin på skogen.

3. «Stopp en hal»

Da gamle sjømenn skulle trimme riggen måtte noen følge med på når det var stramt nok. Da ropte han: «Stop and haul». Hadde det blitt korrekt oversatt til norsk, ville de norske sjømennene ropt: «Slutt å hale» I stedet ble det altså: «Stopp en hal».

4. «Å snakke fra leveren»

I gamle dager trodde man at følelsene ble dannet i leveren. Den opprinnelige betydningen av «å snakke fra leveren» var at det var følelsene som preget det du sa.

5. «Hummer og kanari»

På 1920-tallet vanket en gjeng nyrike personer på Grand Hotel og Theatercaféen i Oslo, og disse ville spise flottere mat enn «allmuen». Noe av det mest populære på menyen var hummer og kanarivin - selv om dette egentlig ikke passet sammen.

Foto: (Colourbox)

6. «Kokeliko»

Det franske ordet for valmuer, er «coquelicot». Når man bli opphisset blir man gjerne rød som en valmue i ansiktet.

7. «Den nakne sannhet»

Dette stammer fra en fabel om Falskheten som stjal Sannhetens klær. Sannheten ville ikke ta på seg Falskhetens klær og måtte gå naken hjem.

8. «En kløpper»

Mannskapet på såkalte «klipperskip» ble kalt «kløppere». De var svært dyktige i det de holdt på med.

9. «Skippertak»

Enda et uttrykk fra sjømenn. For det meste lot skipperen mannskapet gjøre jobben, men noen ganger var jobben så stor at skipperen også måtte ta i et tak: Et skippertak.

10. «Fru blom»

Det var Per Aabel som fant på dette uttrykket. Han spilte i lystspillet «Karusell» i 1940, og Aase Bye hadde rollen som fru Blom. Egentlig skulle Aabels karakter bare si: «Pilller og piller! Vi har vokst fra pillene nå». Men under en av prøvene la Aabel til «fru Blom» i første setning. Og vips, så hadde han skapt et nytt uttrykk.

En av kjendisfotografene i La Dolce Vita, heter Paparazzo.
En av kjendisfotografene i La Dolce Vita, heter Paparazzo. Foto: (Getty Images)

11. «Paparazzi»

Det utskjelte yrket fikk sitt navn av regissør Federico Fellini. Han fikk ideen da fotografen Tazio Secchiaroli begynte å slåss med kongen av Egypt på grunn av et bilde. I filmen «La Dolce Vita» fra 1960 skrev han inn karakteren Paparazzo, en slitsom fotograf som forfulgte kjendiser.

12. «Blåmandag»

Under fasten ble mange altere i katolske kirker dekket med blå kleder, fordi det var så dyrt med lilla, som er fastens egentlige farge. Søndagen før fasten (fastelavenssøndag) ble feiret med en stor fest. Dagen etter var dermed ganske tung for de festglade kirkegjengerne. Dette ble derfor kalt blåmandag.

13. «En bjørnetjeneste»

Mange misforstår betydningen av dette uttrykket. Ordet kommer fra en fabel om en bjørn som ville slå vekk en flue fra en manns ansikt. Men slaget tok i stedet livet av mannen.

14. «Å kjøpe katta i sekken»

Her må vi helt tilbake til 1300-tallet. En tysk gjøgler, Till Eulenspiegel, sydde en katt inn i et hareskinn, la den i en sekk og fortalte at det var en hare, før han solgte den.

For å fange småfugler, lurte man dem på limpinnen.
For å fange småfugler, lurte man dem på limpinnen. Foto: (Colourbox)

15. «Å gå på limpinnen»

Tidligere fanget man småfugler ved å smøre lim på en pinne, så fuglene ble sittende fast.

16. «Verden går meg imot»

Den første som brukte dette uttrykket, var Peter Christen Asbjørnsen (eventyrsamleren) i fortellingen «Kvernsagn» i 1843.

17. «Syvsover»

En legende forteller om syv kristne martyrer som ble murt inn i en grotte på grunn av troen. Der sovnet de, og de våknet ikke før grotten ble åpnet 200 år senere. Mennene ble kalt «De hellige syv sovere», og herfra kommer begrepet «syvsover».

18. «Gurimalla»

Før turte man ikke bruke utrop som «Gud!» og «Faen!». I stedet omskrev man ordene til litt mildere begreper. «Gurimalla» er en omskrivning av «Gud og Maria».

Tigeren på Jernbanetorget illustrerer at Oslo kalles Tigerstaden.
Tigeren på Jernbanetorget illustrerer at Oslo kalles Tigerstaden. Foto: (Colourbox)

19. «Tigerstaden»

Det var Bjørnstjerne Bjørnson som først sammenlignet Oslo med en tiger. I diktet «Sidste sang» skrev han om en hest og en tiger som slåss. Hesten var en metafor på landsbygda, mens tigeren var en metafor på Oslo. Her kan du lese diktet.

20. «Klar som en egg»

I dag sier de fleste at de er «klare som et egg», og tenker kanskje på hardkokte egg? Egentlig er det snak om eggen på en kniv som er klar for hugg.

21. «Granskes med argusøyne»

I gresk-romersk mytologi var Argus et monster med hundre øyne. Monsteret ble satt til å følge med på en av Zevs elskerinner.

22. «Lekkerbisken»

Dette har ikke noe med hunder å gjøre. Uttrykket kommer fra Tyskland, hvor «lecker» betyr «deilig», mens «beissen» betyr «bite».

23. «Å være på fri fot»

En tidligere straffemetode gikk ut på å feste forbryterens føtter i en tohullet bjelke på torget. Når forbryterne ble satt fri, het det at de ble satt på fri fot.

Lektor Tørrdal utbrøt stadig: "Du store alpakka!" i Stompa.
Lektor Tørrdal utbrøt stadig: "Du store alpakka!" i Stompa. Foto: (Cinematekene)

24. «Du store alpakka!»

Uttrykket kommer fra «Stompa»-bøkene og ble stadig sagt av lektor Tørrdal.

25. «Ugler i mosen»

Dette er et dårlig oversatt uttrykk fra dansk. Egentlig heter det: «Ulver i myra».

26. «Overhodet»

Hvis tyske bønder kjøpte hele flokken med kveg samlet sa man at de «kjøpte dem over hodet», som betydde at de «i det hele tatt kjøpte alle sammen».

27. «Å ta en spansk en»

Da sjømenn skulle heise eller fire seilene brukte de ulike typer taljer. Den enkleste taljen ble kalt «spansk talje». Brukte man denne taljen tok man en spansk en.

Kilder: Folkeminne.no, Bondebladet.no, Sagablott.no, Aftenposten, Ordoguttrykk.blogspot.no, Norsksonen.blogspot.no, The Guardian, Wikipedia, NRK, Store Norske Leksikon, Mittspania.com.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!