Storslagent opprør fra Gaup

Det finnes få filmskapere i Norge som kan lage så episke filmer som Nils Gaup. «Kautokeino-opprøret» har vært vel verdt å vente på.

Publisert

Kautokeino-opprøret - Norge 2008. Regi: Nils Gaup. Med Mikkel Gaup, Mikael Persbrandt, Sverre Porsanger, Anni-Kristiina Juuso, Michael Nyqvist, Bjørn Sundquist med flere.

Aldersgrense 11 år, frarådes barn under 11 år

Den 7. november 1852 drar 57 kvinner, menn og barn fra tamrein og telt på vidda og inn til Kautokeino. Der tar de livet av handelsmannen Carl Johan Ruth, lensmannen Lars Johan Bucht og skamslår presten Fredrik Waldemar Hvoslef. To av samene blir henrettet, kvinnen Elen Skum blir sendt på straffarbeid i år.

Nils Gaups «Kautokeino-opprøret» er hennes beretning.

LES OGSÅ:Gaup begravde stridsøksen

Det er fremsatt flere forklaringer på hvorfor hendelsen i Kautokeino, som er det eneste voldelige sameopprøret i Norge, fant sted. Hevnlyst, undertrykkelse, spritpushing, religiøs fanatisme og en nidkjær prest har fått skylda.

I nyere tid skal stengningen av grensen mellom Finland og Russland vært nevnt som en av årsakene. Beiteområdene var kraftig innskrenket og økonomisk sto det ikke så bra til for noen, verken handelsmannen Carl Johan Ruth som solgte samene sprit eller samene selv som strevde med å få nok mat til flokken.

LES ALLE FILMANMELDELSENE HER

Denne fortvilte situasjonen blir også lagt til grunn for det som må kalles Nils Gaups sobre fremstilling av saken. Dette er samenes versjon, men den fritar dem ikke for skyld, selv om filmen helt klart beskriver historien slik at de blir ofre for overmakten, i dette tilfellet presten Stockfleth og renkespillet til handelsmann Carl Johan Ruth.

Anmeldelsen fortsetter under videoen

SE VIDEO FRA KAUTOKEINO-OPPRØRET

205467

I bunn ligger en form for rasisme og ulmer uten at den er helt uttalt. Det sier vel litt om den betente historien at først i 1997, 143 år senere, fant staten ut at det var på tide å frigi hodeskallene til de to henrettede mennene og gi dem tilbake til familien. Hodene ble nemlig sendt til universitetet i Oslo for forskning etter henrettelsen.

Gaups geniale grep er imidlertid at han lar den vonde, voldelige og fortiede historien fortelles gjennom kvinnen Elen (Anni-Kristiina Juuso). I Juuso har Norge fått en ny stor kvinnelig stjerne. Kun med et blikk og en ørliten gest klarer hun å dra oss inn i den fortvilte situasjonen hun og familien havner i. Juuso er samtidig godt støttet av et kobbel av gode skuespillere med Mikkel Gaup, Mikael Persbrandt og Bjørn Sundquist i spissen.

Nils Gaup, som ikke var redd for å slå på stortromma hva dramatiske scener og voldsomme slag angikk i «Veiviseren», velger heller det ulmende, det ubehagelige, parret med det usigelige vakre landskapet i nord. Og det er her regissøren av internasjonalt kaliber viser seg. Det er storslagent, det er besnærende og det er bilderikt uten noen gang å bli et postkort.

Gaups historie lener seg aldri på de stilige bildene, men fokuserer fullt ut på den intime historien til Elen som rettmessig snakket øvrigheten imot, og som fikk betale for det. Gaup viser oss at tragedien i nord lå i menneskers hovmod.

Mange har etterlyst den store, episke og historiske filmen som underholder og samtidig lærer oss noe. I «Kautokeino-opprøret» har vi fått den. Kjenn din besøkelsestid.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.