Urheftig improrock!!!!

Jådårens aller største sønn, Stian Westerhus, tar oss med til en helt ny verden – til en rockeverden der han synger for første gang!

Publisert

Stian Westerhus & Pale Horses
Maelstrom
Rune Grammofon/Musikkoperatørene

Jådåren er ei bitte lita bygd like ved Steinkjer og at en av klodens aller mest spennende gitarister skulle komme akkurat derfra, er nesten naturstridig. Stian Westerhus har gjennom det siste tiåret vist oss gjennom en rekke skiver og ditto konserter verden rundt at slik er det og hver gang vi møtes (sic…), så har han tatt nye overraskende steg. Først inntok han scena med et brak med trioen Puma, seinere har det vært samarbeid med giganter som Sidsel Endresen, Nils Petter Molvær og Jaga Jazzist og ikke minst flere soloskiver. Sist jeg støtte på Westerhus var på den nye skiva til Sivert Høyem – alt dette og mer til forteller oss at vi har med en ustoppelig musikant å gjøre som ikke bryr seg nevneverdig om sjangre; her skal det handle om å skape unik musikk sammen med de beste eller aleine.

I all hovedsak har Stian Westerhus vist oss sitt mesterskap i løse og frie landskap – impro og støy har vært viktige ingredienser. Det har likevel ikke vært vanskelig å ane at det ligger ei sterk melodisk åre inne der et sted og med sine gode venner i «rockebandet» Pale Horses gir han oss en helt ny versjon av seg sjøl og musikken sin.

For første gang møter vi Westerhus også som vokalist og det med ei sterk og tøff stemme som bærer noe vederstyggelig. Han tar med seg sin improkvaliteter inn i en rockeverden der låtstrukturer og tøffe melodier spiller ei sentral rolle. Når han så har fått med seg A-laget bestående av Erland Dahlen (Madrugada, Molvær) på trommer og på akustisk og elektrisk perkusjon og Øystein Moen på allehånde tangentinstrumenter, så blir det Pale Horses debuterer med noe av det tøffeste vi har vært utsatt for i et landskap som ikke egner seg for båssetting.

Stian Westerhus har absolutt ingenting å bevise lenger, men gjør det uansett. Her gjør han det med en helt ny og ganske overraskende versjon av seg sjøl og musikken sin. Deler av rockefolket har nok sett Westerhus sin storhet allerede – nå kan han lett være klar for de store scenene. Jazzfolket har heller ikke noe å frykte – her er det mye for alle og det låter dritfett uansett hva slags sanseapparat man er utstyrt med.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!