Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Nok en gang Bare

Det finnes bare en Egil - heldigvis?

Publisert

Bare Egil Band
I fyr og flamme
Grappa/musikkoperatørene

Egil Hegerberg er som en vandrende karikatur, både utseendemessig og innholdsmessig. Det (siste i hvert fall) gjenspeiles selvsagt i musikken, som han har pøst utover det ganske land også gjennom blant annet Gartnerlosjen, Black Debbath og Hurra Torpedo. Mannen er et oppkomme av innfall og temaer som grenser til det sprø - deilig sprøtt, nesten som chips med sjokolade.

For mannen er til tider ustyrtelig morsom, spikerhode og satirisk, - men noen ganger blir det litt krampaktig.

«I fyr og flamme», som er er den tredje Bare Egil Band-plata på cirka like mange år, er intet unntak. For selv om Bare Egil også her treffer spikeren til tider, er det neppe slik at hele verktøyskrinet er tatt i bruk og hjulet blir ikke funnet opp på ny.

Men for de som har fått latterkrampe av Hegerbergs låter tidligere, er det lite trolig at man vil la seg skuffe veldig.

Det er da også det som kjennetegner låtene til Hegerberg, det er håndverk der oppskriften er en blanding av drikkevise, tullesangstemme og fine melodier eller tunge, raske spor, der tekstene altså enten er morsomme eller knapt mer enn fyll å regne.

I den førstnevnte kategorien er singelen «Ta for deg nå», som omhandler hvordan små guttetollere bør benytte sjansen til å klå på jentene, for man regnes (altfor fort) som en gammel gris dersom man klår tilsvarende i voksen alder, og som således føyer seg inn i rekken av Hegerbergs morsomme tradisjon.

Det satiriske, og like Hegerbergske, får man i «Duett mellom refusert designer og representant for Norsk Form», og nevnes bør også coverversjonen av Kaizer Orchestras 170, som han har gjort i en bluesaktig variant - og som tåler det.

Noe mer trøttende er «Murer» og «Grungejoik», som strengt tatt ikke hever plata - men muligens kan gjøre det bedre på et mer rølpete, svært fuktig nachspiel, der humor og evne til allsang er tilsvarende.

Bare Egil Band er unik - få kan sammenligne seg med mannen med de rare låtene, og svært velkommen er han - men det er kanskje ikke så farlig at det ikke er så mange flere som gir ut plater av denne typen, og det på løpende bånd.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!