Foto: (Pressebilde)

Absolutt ingen skuffelse

Die Enttäuschung betyr noe i retning av skuffelse. Verken bandet eller skiva lever opp til navnet.

Publisert

Die Enttäuschung
Die Enttäuschung
Intakt Records/MusikkLosen

Bak navnet skjuler fire av Tysklands aller hippeste jazzmusikanter seg. Trompeteren Axel Dörner, trommeslageren Uli Jennessen, bassklarinettisten Rudi Mahall og bassisten Jan Roder har vi blant annet møtt sammen med pianisten Alexander von Schlippenbach ved flere anledninger her hjemme. Da har det vært Thelonious Monks musikk som har stått på programmet.

Nå møter vi altså denne kvartetten, som har eksistert siden slutten av 90-tallet, med bandets egen musikk. Berlin har de siste tiåra blitt kjent som et musikalsk og kulturelt hovedkvarter som har trukket kunstnere fra hele verden til seg, blant annet vår egen topp-pianist Håvard Wiik har slått seg ned der.

De fire vi har med å gjøre i Die Enttäuschung har vært sentrale i Berlins jazzliv i åresvis. De har hatt solide røtter i jazzens avantgarde samtidig som de også har vært tiltrukket av den til dels melodiske free-bopen med røtter i 60-tallet.

Her treffer vi de fire usedvanlig utadvendte og samstemte musikantene med et repertoar bestående av 14 låter som alle fire mer eller mindre broderlig har komponistansvaret for. Vi møter et virilt og åpent gruppesound med stort sett melodiske improvisasjon på høyt nivå og spesielt Dörner og Mahall er solister i ultraklassen. Herrene liker at det swinger, men liker også å bryte det opp når det blir forutsigbart.

Dette er original og spennende jazzmusikk anno 2009 med røtter tilbake til Ornette Coleman, Eric Dolphy og John Carter. I mine ører er Die Enttäuschung noe av det mest interessante kollektiv som finnes på jazzhimmelen akkurat nå og musikken er både tidløs og samtidig.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!