Ikke lengden som teller

Superfamily satser på tykkelse framfor lengde.

Publisert

(Side2): Mandag slapp Superfamily sitt andre album, «Warsawa». Et halvt år tok det å lage. Vokalist Steven Wilson virker nesten litt sliten.

- Det har vært helt jævlig, sier han til Side2.

- Jaha...?

- Ja, altså, det er jo dritfett å lage skive, men ikke når du ikke ser noen andre enn bandet og produsenten og når du kommer hjem så ligger kjæresten og sover. Vi trodde egentlig vi skulle være inne i to måneder. Men så ble det seks, gitt.

- Hvorfor det?

- Det er nok fordi skiva ble mye mer symfonisk. Det ble lagt mye mer arbeid i den enn vi trodde det skulle bli.

Lydfrik
Det lar seg absolutt høre. Ikke at forrige skive, «Back In Paris», var noen liten sak, men det er virkelig svære greier vi får servert fra Østfold-bandet denne gangen.

- Vi har lagt lag på lag med stryk og hver eneste synth fra 70- 80- og 90-tallet er med på plata. Det er nok flere låter som har over hundre lag, sier Wilson.

- Kan det være nødvendig, da?

- Jeg tror bare det er nødvendig for sånne lydfriker, skyter synthoperatør Kim Granholt inn, og fortsetter.

- For meg er det ikke nødvendig, men for produsenten vår og lydfriker som han, har det nok sin misjon.

- Men det blir jo fint, da, mener Wilson.

- I stedet for å ha et piano legger du tre oktaver på samme piano. Og så finner du fram to, tre andre pianoer i tillegg. Da hører det ut som et helt sykt svært piano.

- Det høres ganske mektig ut?

- Ja, det er liksom de tinga der. Stemmene er også lagt på med overdubs på overdubs.

- Hvor mange da?

Foreldre på besøk
- Jeg aner ikke, men det som er med stemmeoverdubs er at det kan være ganske forferdelig. Når du først synger en strofe i studio og det er litt improvisert, du treffer en eller annen tone som du ikke trodde du skulle klare å treffe. Så blir du enig med band og produsent om at det låt skikkelig fett og så sier de «gjør det fem ganger til, oppå hverandre. Gjør akkurat det samme på de fem opptakene». Det tar helt SYKT lang tid.

- Sikkert spesielt vanskelig for deg som har en litt atonal stil også?

- Ja, da gjelder det å holde tunga rett i munnen. Foreldrene mine var innom på besøk og hørte at jeg sang om og om igjen, og trodde selvfølgelig at det var fordi jeg ikke klarte det. Men det var jo bare fordi alt ble lagt oppå hverandre.

- Ble de skuffa?

- Nei, nei, he, he. De synes det var jævlig sterkt. «Åh ja, han klarer det hver gang, han!», liksom. Bassen har også blitt lagt på gang på gang for å lage en type chorus-effekt slik at det høres ut som bassen er full.

Bandet har også måttet «kille» noen «darlinger» underveis, forteller Wilson.

- Vi gikk inn i studio med ferdige låter og flere enn det vi har på skiva. Men når du kommer i studio hender det man må ta dem fra hverandre og bygge dem opp igjen. Prøve masse forskjellig. Tonearter, hastigheter. Herregud, på «Warsawa» prøvde vi fem forskjellige hastigheter i tillegg til forskjellige tonearter. Og så endte vi opp med det første vi prøvde på.

- Det er vel rundt fire fem låter som ikke kom med. Det er jo bare ti låter på skiva. Så den er ganske kort. Det kunne være flere, sier Granholt.

- Det har nok noe med at selve utrykket er så mektig og stort at det kan bli litt for mye bløtkake.

Les anmeldelsen av Superfamilys nye plate på Side2 i morgen, tirsdag.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.