Dette kan du kreve av Lånekassen

... og dette kan lånekassen kreve av deg.

Publisert Oppdatert

(SIDE2): Det å skulle søke om støtte til utdanning kan være både forvirrende, og kreve mye arbeid. Det er stadig nye samtaleemner blant studentene. For, når du har du egentlig krav på et «borteboerstipend»? Og, hvor mye kan du egentlig tjene før du ikke får gjort om lånet til stipend?

Det er flere ting du må ta hensyn til når du søker stipend, for både det om du er singel, bor hjemmefra, har barn, eller skal studere i utlandet, spiller inn på den støtten du får utbetalt.

Vi har samlet all informasjonen, slik at det skal bli lettere for deg å finne fram i jungelen, og vite hva du egentlig har krav på.

Hvordan søke støtte

Før du setter deg inn i hva du egentlig kan kreve, er det en fordel å ha oversikt over søknadsprosessen. Du søker om lån og stipend via Lånekassen sine nettsider, som har en søknadsfrist satt til 15. november for høstsemesteret, og 15. mars for vårsemesteret. Du logger inn på nettsidene ved hjelp av BankID, MinID, eller en kode tilsendt på sms.

På Dine Sider inne hos Lånekassen sine nettsider kan du hele tiden holde en oversikt over hvordan det går med søknaden din, samt hva du skylder fra tidligere lån.

I år er basisstøtten satt til 50 460 kroner i semesteret, hvor første utbetaling for høstsemesteret kommer 15. august, og er på 20 184 kroner. Deretter vil du få utbetalt 7 569 kroner den 15. hver måned. I juni og juli utbetales det ikke støtte fra Lånekassen.

Dette krever Lånekassen

Støtten du mottar fra Lånekassen blir i utgangspunktet utbetalt som lån, og etterhvert som du fullfører utdanningen din vil en del av lånet bli gjort om til stipend.

Om du har flyttet ut hjemmefra og fullfører eksamen, vil 40% av lånet normalt gjøres om til stipend. Om du derimot bor hos foreldrene dine har du kun krav på lån, og ikke stipend.

Om du derimot stryker på eksamen, eller av andre grunner ikke fullfører utdanningen du har tatt opp lån til å fullføre, vil du derimot ikke få fullt stipend. Med mindre det var sykdom eller fødsel som gjorde at du ikke fullførte, da kan du likevel ha krav på full støtte.

Bruk støttekalkulatoren på Lånekassen sine hjemmesider for å regne ut hvor mye du egentlig har krav på.

Borteboerstipend

Du kan bare få gjort om fra lån til stipend om du har flyttet fra foreldrende dine. Det hjelper ikke om du bor i en egen boenhet i foreldrene dine sitt hus, eller om du betaler husleie for å bo hjemme.

Du kan imilertid bo i det samme huset som foreldrene dine om huset er delt inn i flere enn fire forskjellige, og klart avskilte, enheter.

Flytter du fra foreldrene dine i løpet av søknadsperioden er du nødt til å sende et brev til Lånekassen hvor du oppgir flyttedato. Brevet sendes lettest via e-post på Lånekassen sine nettsider. Det er ikke nødvendig å endre adresse i folkeregisteret.

Egen inntekt

Det er ikke alle som vet det, men det er en øvre grense på hva du kan tjene i ekstrajobben din i løpet av året, før stipendet blir redusert, og gjør det om til lån etter endt utdanning.

Om du søker støtte gjennom hele kalenderåret i 2015, kan du maksimalt tjene 162 769 kroner på ekstrajobben. Søker du støtte for hele kalenderåret i 2016 kan du maksimalt tjene 168 059 kroner.

Stipendet vil deretter bli redusert med fem prosent per måned av den inntekten som er over beløpsgrensen. For en mer detaljert oversikt kan man besøke Lånekassen sine nettsider.

Reisestipend og barn

Om barnet du bor sammen med er født i 2000 eller senere, kan du søke om forsørgerstipend. Stipendet er på 1 580 kroner per måned for hvert av to første barna, og deretter opptil 1 029 kroner for hvert barn som er flere enn to.

Om du derimot har en ektefelle eller samboer som tjener relativt bra, kan kravet til støtte falle bort.

Det er imidlertid ikke bare barn som kan gi deg økt støtte. Om du er født i 1990 eller senere, og ikke bor sammen med foreldrene dine, kan du få utbetalt et reisestipend. Reisestipendet ditt blir regnet mellom hjemstedet ditt i Norge og lærestedet.

Med reisestipendet kan du få utbetalt to tur-retur reiser i året, med en egenandel på 2 745 kroner, og et tilskudd på 7 837 kroner utbetalt i støtte per studieår.

Studere i utlandet

Det å skulle få støtte for å studere i utlandet må derimot ikke forveksles med reisestipendet som er nevnt ovenfor. Hvor mye du får i støtte for å studere i utlandet varierer etter hva slags utdanning du tar, på hvilket lærested du tar den, hvilket nivå du er på, og hvor i verden du skal være.

Det er imidlertid mange forskjellige organisasjoner som spesialiserer seg på å hjelpe studenter med å få oversikt over hva som kreves for å studere i utlandet, og som mer enn gjerne stiller med hjelp for å få oversikt.

Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre hoveddeler: Basisstøtten, støtte til skolepenger, og støtte til reiser. Sistnevnte avhenger av hvilket land du skal studere i.

Om du er tatt opp til en utdanning i utlandet som gir rett til støtte, men som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, kan du også få et eget stipend til et forberedende språkkurs.

Les også: Har du tenkt på å studere i utlandet?

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!