THEA STEEN fikk livmorhalskreft som 25-åring. Selv om behandlingen var vellykket, har hun ikke hatt det lett i ettertid.
THEA STEEN fikk livmorhalskreft som 25-åring. Selv om behandlingen var vellykket, har hun ikke hatt det lett i ettertid. Foto: Kjersti Westeng (Mediehuset Nettavisen)

Thea Steen etter kreftbehandlingen: - Jeg føler at alt bare forsvinner rundt meg

Det er vanlig å oppleve seneffekter etter en cellegiftbehandling. - For mange blir livet før cellegiften svært vanskelig å opprettholde, sier kreftsykepleier.

Publisert

(SIDE2): Det hadde gått tre, kanskje fire, uker siden stråle- og cellegiftbehandlingen da Thea Steen for første gang kjente at noe var galt.

- Jeg var sliten og trøtt. Måtte hele tiden avlyse avtaler, først fordi jeg ikke orket og senere fordi jeg ikke hadde lyst, forteller Thea.

For en sosial person som er vant til å være full av energi, var det rart å kjenne på følelsen av å helst ville være alene. Ligge helt i ro.

Hun bestemte seg for å prøve å trene opp kroppen sin, og begynte med en tur rundt Stokkavannet i hjembyen Stavanger.

- Det er bare en tur på rundt åtte kilometer, og jeg gikk i rolig tempo. Men jeg hadde vondt i kroppen i en uke etterpå. Jeg var helt utslitt og veldig støl.

Etter noen dager treningsfri prøvde hun igjen.

- Jeg prøvde å trene litt styrke. Tok ti utfall og kom meg ikke opp av sengen dagen etterpå. Da skjønte jeg at noe var galt.

- Døden er annullert for denne gang

Thea Steen fikk livmorhalskreft som 25-åring. Beskjeden kom i mars, på et legekontor på Manhattan i New York, der hun bodde og jobbet som frilansjournalist.

Få dager senere var hun tilbake i Norge, og begynte behandling på Haukeland sykehus i Bergen. Hun fikk strålebehandling fem ganger i uken i åtte uker, og cellegift én gang i uken i seks uker.

Kroppen responderte fint, og på begynnelsen av sommeren fikk hun reise hjem.

LES MER:Thea Steen fikk livmorhalskreft: - Det aller verste er dødsangsten

«Det er juni, og døden er annullert for denne gang. Jeg er uovervinnelig, og livet; back on track. Må få med meg alt, på rett sted til rett tid,» skrev hun på bloggen sin.

FERIE: Thea er vant til å være full av energi, og syntes det var rart å kjenne på at kroppen sa nei. Her er hun på ferie i Frankrike.
FERIE: Thea er vant til å være full av energi, og syntes det var rart å kjenne på at kroppen sa nei. Her er hun på ferie i Frankrike. Foto: Privat

Mye frustrasjon

De første ukene var fine. Mer enn fine, faktisk.

- Jeg har vel aldri hatt det så bra som jeg hadde det de 3-4 første ukene etter behandlingen. Det var mye å ta igjen, og jeg følte at jeg ikke hadde nok tid, smiler Thea.

Hun hadde hørt historier om kreftpasienter som var utslitte, deprimerte og reduserte etter behandlingen, men hun trodde ikke at det skulle skje henne.

Da kroppen begynte å svikte måtte hun etterhvert innse at hun var en av dem. Gang på gang måtte hun avlyse avtaler, og ting hun tidligere hadde gledet seg til, virket nå som et ork. Bryllup i Spania, reunion med ungdomsskolen, til og med hennes egen bursdag. Ingenting fristet, men hun var med likevel.

- På bursdagen min våknet jeg og gråt, selv om jeg var glad for å fylle 26. Det er frustrasjonen som tar meg. Alt er jo bra, så hvorfor føler jeg meg ikke som meg selv? Jeg føler at alt bare forsvinner rundt meg.

- Ikke uvanlig å ha det sånn

Kreftsykepleier Else Støring ved Kreftforeningen kjenner igjen Theas beskrivelse av tiden etter cellegiftkuren. Hun har jobbet med gynekologisk kreft i 20 år, og har vært i samtale med mange pasienter som opplever såkalte «seneffekter» etter en krefbehandling.

Mange får konsentrasjonsvansker, tretthet og fordøyelsesplager, gjerne i løpet av det første året etter behandling. Andre får symptomer flere år etter endt behandling. Samtidig finnes det også de som aldri opplever noen form for seneffekter, så dette er veldig individuelt.

LANG ERFARING: Else Støring har jobbet som kreftsykepleier i 20 år.
LANG ERFARING: Else Støring har jobbet som kreftsykepleier i 20 år. Foto: Øyvind Bjørkum

- Men det er ikke uvanlig å få en reaksjon. Cellegiften er en enorm belastning for kroppen, man dreper tross alt celler. Du får såre slimhinner, sår i munnhulen og cellegiften påvirker mage- og tarmsystemet. I tillegg blir man trøtt og sliten, og mange mister også håret. Det er tøft å se seg i speilet og se den forandringen, sier Støring.

Hun forklarer at mange kreftpasienter opplever såkalt «fatigue» etter behandlingen, altså en følelse av trøtthet, kraftløshet og mangel på motivasjon.

- Dette kan komme under cellegiften eller rett etterpå, men det kan også komme lenge etter. Vi har ingen forklaring på hvorfor det ofte skjer, og det er heller ikke alle som opplever fatigue, sier Støring.

- Man må finne en ny normal

Støring råder de som sliter i etterkant av cellegiftbehandlingen til å spise normalt og holde kroppen i aktiviet, men ikke overtrene. Blir endringene veldig psykisk tunge kan det være fint å få hjelp til å snu tankene, og mange kan få god hjelp i å oppsøke psykolog eller snakke med andre i samme situasjon.

- Blir man helt frisk igjen?

- Det kan bli bedre og det kan gå helt over. For mange blir livet før cellegiften svært vanskelig å opprettholde. Det er nesten ingen som får samme liv som de hadde før de fikk kreft. Du får med deg et eller annet, men det trenger ikke å være negativt.

- Det høres jo trist ut, at til tross for friskmelding fra legen så får du aldri tilbake det livet du hadde?

- Det kommer veldig an på hva du fokuserer på. Fokuserer man kun på at livet før var det beste, så kan det bli tøft. Men mange får et bedre liv, med andre perspektiver og et nytt innhold. En av pasientene mine sa det veldig fint: «Man må finne en ny normal». Det er altså ikke helt sikkert at ting blir akkurat som de var før behandlingen, men mange kommer positivt ut på den andre siden.

- Ingenting skjer fort nok

Thea bestemte seg til slutt for å fortelle åpent om hvordan hun har opplevd tiden etter cellegiftbehandlingen. I august skrev hun et sterkt innlegg på bloggen sin:

SØSTRE: Thea har fått mye støtte av familien. Her er hun med søsteren Tonje.
SØSTRE: Thea har fått mye støtte av familien. Her er hun med søsteren Tonje. Foto: Privat

«Hver dag opplever jeg å overstimuleres. Hver dag blir det for mye. Hver eneste dag lengter jeg til det som var, og det som nok skal komme. Etter meg selv. Ingenting skjer fort nok. Ingenting forsvinner fort nok,» skriver hun i innlegget «Og så alle dagene».

I etterkant fikk hun meldinger, kommentarer og støtte fra veldig mange i samme situasjon.

- De fortalte meg at det blir bedre og at det er helt normalt å føle det sånn. Jeg vil jo ikke at andre skal ha det vondt, men man blir mindre ensom av å vite at andre har det på samme måte, sier Thea.

#sjekkdeg-kampanje

Nå tar hun en dag av gangen. Prøver å ikke presse seg selv, og kjenner på kroppen. Øver seg på å sette sine behov først, ikke alltid svare «jada, det går bra» når noen spør om noe.

I september skal hun inn på ny kontroll på sykehuset i Stavanger. I mellomtiden jobber hun med #sjekkdeg-kampanjen, som hun lanserte i samarbeid med Kreftforeningen og Det Nye.

For Thea er ikke alene. Rundt 300 norske kvinner får livmorhalskreft hvert år, halvparten av de er under 50. Likevel er unge kvinner dårligst på å sjekke seg. 1 av 4 dropper celleprøven.

Kampanjens budskap er enkelt: Sjekk deg. Ta celleprøven.

- Livmorhalskreft er ikke noe bare eldre damer får. Jeg vil gjøre folk bevisst på at dette er en krefttype som også rammer unge kvinner, sier Thea.

LES ALT OM KAMPANJEN HER:1 av 4 unge kvinner dropper celleprøven

Screen9na04

Vil du lese flere saker om helse? Lik Side2 på Facebook!

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.