NÅR MAT OG VEKT KONTROLLERER ALT: I en ny, norsk behandlingsstudie ser man på hva slags effekt trenings- og kostholdsveiledning har på personer med spiseforstyrrelser. (Illustrasjonsbilde)
NÅR MAT OG VEKT KONTROLLERER ALT: I en ny, norsk behandlingsstudie ser man på hva slags effekt trenings- og kostholdsveiledning har på personer med spiseforstyrrelser. (Illustrasjonsbilde) Foto: Colourbox.com (Colourbox)

- Spiseforstyrrelser er blitt et folkehelseproblem

Nå ønsker forskere å finne ut om trening og kostholdsopplæring kan hjelpe de som lider av spiseforstyrrelse.

Publisert

(SIDE2): I 2014 startet verdens første behandlingsstudie av spiseforstyrrelser der trening og kostholdsveiledning kombineres her i Norge.

Studien gjennomføres ved Norges Idrettshøyskole som et doktorgradsprosjekt av ernæringsfysiolog Therese Fostervold Mathisen, under veiledning av professor Jorunn Sundgot-Borgen og professor Jan Rosenvinge.

Studien er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening og Universitetet i Tromsø (UiT), og er et samarbeide mellom NIH, UiT, UiO og Modum Bad.

Mestringsfølelse

I studien ønsker man å sammenligne effekten av den godt dokumenterte behandlingformen kognitiv terapi, med et nytt, designet behandlingstilbud bestående av veiledet fysisk aktivitet og kostholdsopplæring.

- Studien handler om å teste ut hvordan veiledet fysisk aktivitet påvirker både fysisk og mental helse hos personer med spiseforstyrrelser, sier Fostervold Mathisen til Side2.

Foto: Silje Bjørnstad (Mediehuset Nettavisen)

- Vi ønsker at deltakerne skal få andre erfaringer enn å kun fokusere på sifre på badevekta, vi skaper ny mestringsarena og mestringsfølelse, og øker kunnskapsnivået for både trening og kosthold, samt hvordan dette direkte påvirker både prestasjon og helse.

Fokuserer på temaer som opptar pasientene

Professor Jorunn Sundgot-Borgen har mange års erfaring med behandling og forskning når det gjelder spiseforstyrrelser. Hun mener den nye studien er kjempespennende og forteller at de med dette behandlingsopplegget gjør mye som vil overraske mange spiseforstyrrelse-eksperter og forskere.

- Spiseforstyrrelser er blitt et folkehelseproblem. Mange som behandler spiseproblemer sier at man ikke skal snakke om kalorier, kropp, vekt og mat - forhold som pasientene er mest opptatt av. Så mange vil jo dåne når de får høre at vi beregner nødvendig kaloribehov og bruker en del illustrasjoner, men det er dette som opptar disse pasientene mest, sier Sundgot-Borgen til Side2.

- Vår erfaring er at personer med spiseforstyrrelser ofte har vrangforestillinger når det gjelder mat og trening på bakgrunn av regler de har laget for seg selv og snappet opp av ufaglærte, slik at de trenger å få en realitetssjekk og at det er nødvendig at dette skal ligge i bunnen for at de skal få tillit til at det som formidles via dette behandlingsprosjektet faktisk skal bidra til en bedre hverdag, forklarer hun. 

Får en aha-opplevelse

Det er nemlig viktig for studielederne å påpeke at all den informasjonen som finnes på nett og andre steder, ikke nødvendigvis er riktig.

- Vi sier ofte at mye av de leser og hører fra ulike steder er sprøyt. Mens i denne studien vet vi at de nå får dokumenterte fakta og at dette er noe de kan tørre å tro på, sier NIH-professoren.

Foto: Silje Bjørnstad (Mediehuset Nettavisen)

- For eksempel så kan det komme ei å si «Vet du hva jeg lærte i dag? At karbohydrater ikke er farlig!» I dag er det mange unge, oppegående jenter som tror at karbohydrater er farlig, fortsetter Sundgot-Borgen.

- Ja, mange får en aha-opplevelse når vi for eksempel sitter og regner på energibehov og forteller om de ulike næringsstoffene, eller når de endelig får innsikt i hva deres atferd kan ha gitt av direkte negative, men gjerne foreløpige, usynlige effekter på kroppen, sier Fostervold Mathisen.

- Men det er alltid en risiko når de får økt kunnskap og at de kan misbruke kunnskapen, så det gjelder jo hele tiden å balansere. Vi legger vekt på at vi ikke skal skal regne på kalorier i måltidene deres og vi bruker mye tid på blant annet tallerkenmodellen som en bedre oversiktsmetode, forklarer ernæringsfysiologen og forteller at deltakerne blant annet også får i oppgave om å ta bilde av noen av måltidene sine.

- Når man er blitt usikker på hva en normal porsjon faktisk er, så er det til stor hjelp å avbilde måltider for å få innspill på de valg man gjør. Her er det ikke fokus på kalorier, men snakk og forklaring om volum og hvor mye som er en normal porsjon på en tallerken.

USIKKER: Kropp, utseende og mat er temaer som opptar mange, og som i noen tilfeller kan føre til at sunt blir usunt. (Illustrasjonsbilde)
USIKKER: Kropp, utseende og mat er temaer som opptar mange, og som i noen tilfeller kan føre til at sunt blir usunt. (Illustrasjonsbilde) Foto: Monkey Business Images (Colourbox)

Resultater så langt

Solveig Sørdal har nylig forsvart sin mastergrad i idrettsvitenskap og forteller at erfaringene som intervjukandidatene har gjort seg i den nye behandlingsmetoden blant annet er et nytt syn på mat, positiv erfaring i å dele sine erfaringer med en gruppe, et nytt forhold til trening og innsikt i egen tilfriskningsprosess. 

«Ufarleggjeringa av mat handla også om å ufarleggjere energibehov; ei kvinne med bulimi sa at ho hadde teke på alvor det ho hadde lært om når ein trenar hardt og lenge, så må ein ha mykje næring den dagen, framfor å tenke at ein har forbrent mykje og skal prøve å klare seg lengst mogleg utan å ete», er ett av sitatene fra Sørdals avhandling.

«Å flytte fokus fra utseendet til at man bor i denne kroppen og at det derfor er fint at den funker som den skal, det er en veldig god aha-opplevelse», sier en deltaker.

«Nå begynner jeg å kjenne på kroppen hvis jeg skal trene; hvordan har jeg sovet, har jeg spist nok, hva skal jeg senere i dag, har jeg tid til det egentlig? Da er det ikke lenger noe problem for meg å prioritere bort trening, å velge å gjøre noe annet. Det er veldig deilig å kjenne på at man kan sette seg ned og slappe av, å lage planer og ha tid til andre ting, og det er ikke krise om du ikke får trent en helg», forklarer en annen studiedeltaker.

Trenger flere studiedeltakere

Så langt har det vært med cirka 60 personer med spiseforstyrrelser i studien og studielederne forklarer at de nå trenger å rekruttere nye deltakere til oppstart tidlig i august.

- Vi opplever at terskelen for å komme hit er helt annerledes enn å sitte på en psykiatrisk klinikk eller på et sykehus. Her ser du friske mennesker rundt deg og atmosfæren er helt annerledes. Og alle har selvfølgelig taushetsplikt. Vi håper og tror at dette opplegget gir en lavere terskel slik at folk ikke venter femten år på å oppsøke hjelp, sier Sundgot-Borgen.

- Og det er et stort behov for behandling av personer med spiseforstyrrelser. De som søker hjelp via dette behandlingstilbudet representerer et bredt spekter av kvinner mellom 18-39 år. Mange er studenter, noen har vært langtidssykemeldt, lærere, advokater, leger, butikkermedarbeidere og så vdere, legger hun til.

- Tilbakemeldinger fra mange av de som er i de behandlingsgruppene sier også at det har vært så nyttig og deilig å være en del av behandlingsgruppene der de lærer og erfarer hvordan de selv kan bidra for å komme seg videre, noe de kan bruke NÅ istedet for å rote i fortiden og prøve å finne forklaringer på hvorfor man har havnet i en så vanskelig situasjon, sier Fostervold Mathisen.

Les mer om forskningsprosjektet her (ekstern lenke).

 

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.