Foto: Tom Gustavsen (rb.no)

Psykologen anbefalte Kristin å dele lidelsen

19-åringen har en vekt og BMI som tilsier sykehusinnleggelse.

Publisert

(Romerikes Blad): Nå deler hun de vanskelige følelsene rundt spiseforstyrrelsen på bloggen.

«Jeg får daglig kommentarer på bloggen om kroppen min og mitt antatte forhold til mat. Du trenger verken ha legeutdannelse eller lasersyn for å se at jeg er mager. Sykelig tynn, ekkelt beinrangel eller skjelett, som mange av dere gjerne velger å beskrive det som».

Slik startet innlegget Kristin Finstad Svendsen (19) valgte å dele på bloggen sin nylig. Hun skalv idet hun skulle publisere teksten. Dette er hennes følelser. Så naken har hun aldri vært. Hun legger ved bilder av seg selv hvor ribbeina så tydelig synes. Bare et par englevinger dekker den magre kroppen, skriver rb.no.

Tidligere har Kristin kun blogget om det hun kaller overfladiske temaer; klær, sminke, «filling» i leppene, tannbleking. Psykologen hun går til i forbindelse med behandling av anoreksi, anbefalte 19-åringen å dele at hun sliter med lidelsen.

Fjerde mest leste blogg

Ikke lenge etter at Kristin trykket «publiser» har innlegget spredt seg som ild i tørt gress. Bare det første døgnet ble teksten lest over 25.000 ganger. Hun føk rett inn på fjerdeplass på listen over Norges mest leste blogger.

Tilbakemeldingene strømmet inn. Kristin får støtteerklæringer via Facebook, Instagram, på bloggen og gjennom personlige meldinger. Temaet vekker sterke følelser hos leserne. Mange kjenner seg igjen. Kristin følte lettelse.

– Jeg er så overveldet over responsen og støtten. Både unge mennesker og voksne har sendt meg side på side med gode ord. Min blogg har vært en såkalt rosablogg hvor jeg kun har delt den positive siden av livet. Det vil aldri bli en dyster blogg, men nå er det lettere for meg å være mer personlig, vise mer av virkeligheten.

Vil ha kontroll

Kristin har hatt spiseforstyrrelser så lenge hun kan huske. Men det var først ved juletider at hun fikk diagnosen anoreksi. Hun sier det for henne handler om å ville ha kontroll over livet.

– Jeg veier så lite og tilstanden min er så kritisk at det er vanlig med innleggelse når man har nådd dette punktet. Jeg har ikke lenger menstruasjon. Men jeg har vist framgang under behandlingen og føler at jeg er på rett vei. Derfor har jeg foreløpig klart å unngå dette, forteller hun.

Det at 19-åringen er tynn, gikk ikke upåaktet hen i kommentarfeltet på bloggen.

– Du er et dårlig forbilde. Du er sykelig. Slike kommentarer har jeg ofte fått etter å ha posert i et eller annet antrekk.

Nå håper Kristin det blir slutt på spekulasjonene rundt tilstanden. Hun er glad for å kunne bidra til å rette søkelyset mot spiseforstyrrelser.

Følger kostholdsplan

Kristin synes det er vanskelig å si hva som utløste spiseforstyrrelsen.

– Det var ikke en enkelt hendelse. Anoreksien har utviklet seg over tid. Jeg også har jo følt på kroppspresset, men det handler ikke kun om det.

Hun går til behandling hos psykolog og ernæringsfysiolog på privatklinikken Volvat rundt to ganger i uka, og følger en streng kostholdsplan.

– Jeg tror blogginnlegget er blitt så mye lest nettopp fordi temaet spiseforstyrrelser er så aktuelt. Vi er så opptatt av mat, idealkroppen, sommerkroppen. Mange lever nok med problemet i skjul.

– Jeg ser positivt på framtida, og tar en dag av gangen. Jeg føler jeg har det fint.

Kristins blogg finner du på

krifs.blogg.no

Vanlig med fornektelse

Rådgivningstjenesten om spiseforstyrrelser opplever at mange fornekter anoreksien.

– Når man har anoreksi ser man noe helt annet i speilet enn det som er virkeligheten, sier generalsekretær i ROS (Rådgivningstjenesten om spiseforstyrrelser), Irene Kingswick.

ROS er en landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat, kropp og selvfølelse, og har sentre i Oslo og Bergen.

– Kjennetegn på at noen lider av anoreksi kan være at personen helst vil spise alene, at man har en drastisk nedgang i vekt, at man kun spiser fettfrie produkter eller veldig lite mat. Det er også grunn til å rope varsku hvis noen viser en overopptatthet av sunnhet og trening, sier Kingswick.

– Hvordan kan man hjelpe?

– Vi anbefaler at pårørende er støttende og prøver å se mennesket bak spiseforstyrrelsen, at man ikke kun fokuserer på spisingen. En spiseforstyrrelse er et symptom på at noe inni personen ikke er så godt. De de trenger da er støtte og omsorg og å få lov til å være den de er. Det nytter ikke å komme med pekefingeren.

Les flere saker fra Romerikes Blad her.