DU KAN PÅVIRKE SELV: Ifølge psykologiprofessor Espen Røysamb har du ganske stor påvirkningskraft med tanke på din egen lykkefølelse.
DU KAN PÅVIRKE SELV: Ifølge psykologiprofessor Espen Røysamb har du ganske stor påvirkningskraft med tanke på din egen lykkefølelse. Foto: Westend61 / Getty Images

Mental trening

Professor i psykologi: - Vi kan påvirke hvor lykkelige vi er

Mørketiden er perfekt for å øve seg i å være lykkelig.

Publisert Oppdatert

Vi vil ha lykkelige liv! Men hvordan går vi frem? Hvor du enn befinner deg på skalaen fra dypt ulykkelig til gnistrende lykkelig: Kan du selv gjøre noe for å rykke oppover?

Espen Røysamb svarer klart «ja». Han er «professor i lykke», eller altså, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, med en særlig interesse for lykke og positiv psykologi.

– Vi kan påvirke hvor lykkelige vi er. Noen har bedre anlegg for å være lykkelig enn andre, men miljøet har mest å si. Hvilke tanker, mennesker og hendelser vi velger å omgi oss med har en større påvirkning enn genene våre.

Karina Andersen Aas slutter seg til dette. Hun er mental trener og lederutvikler i Mind AS, og jobber blant annet med å bistå ledere, medarbeidere og organisasjoner med å skape økt engasjement på arbeidsplassen.

– Vi kan alle være med å påvirke vårt eget lykkenivå, slår hun fast.

To typer lykke

Ekspertene skiller mellom ulike typer lykke, og er opptatt av hvilke ulike oppleveler det gir og hvordan de motiverer oss. Professor Røysamb forklarer:

– Vi kan forstå lykke som et langt og godt liv, eller som gode følelser. Lykke kan også være begeistringen, engasjementet og entusiasmen som kommer med å oppdage noe nytt eller å møte nye mennesker. Ikke minst gjør mening oss lykkelig: Vi vil ikke bare være glade, men ønsker å ha en hensikt med det vi gjør.

I arbeidet sitt finner Karina Andersen Aas det nyttig å skille mellom to typer lykke: Tilfredshetslykke, eller hedonistisk lykke, og engasjementslykke, eller eudaimonisk lykke:

– Tilfredshetslykke handler om velvære, tilfredshet og velbehag, følelser som får oss til å slappe av, nyte og hygge oss. Disse kvalitetene gir lykke i øyeblikket, her og nå. En rekke studier viser at livsglede og tilfredshet har positive konsekvenser for oss. Det er helsefremmende, det gjør oss mer løsningsorienterte og kreative, og har betydning for kommunikasjon og hvordan vi former sosiale relasjoner.

Samtidig er det viktig å understreke at tilfredshetslykke alene ikke er tilstrekkelig for å leve et lykkelig liv. Vi må også fungere godt. Den andre dimensjonen av lykke kalles engasjementslykke, og handler om å bli utfordret, måtte strekke seg og investere energi i det man gjør. Dette er den strevsomme formen for lykke. Den er forbundet med å være i prosess, læring og utvikling. Man bruker sine styrker og kjenner interesse, lyst, vilje og entusiasme.

Les også: Disse tre tingene er hemmeligheten til et lykkelig liv

Ekspertene

Espen Røysamb: Professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Lang forskerkarriære, blant annent innen positiv psykologi. Har skrevet boken Bli lykkeligere, med enkle øvelser for et bedre liv.

Karina Andersen Aas: Lederutvikler og mental trener i Mind. Bred erfaring fra veiledning, teamutvikling og ledertrening, både innen næringsliv og idrett, jobber med en rekke toppidrettsutøvere. www.mind.no.

Lykke som går over og lykke som koster

I følge Karina scorer de fleste nordmenn høyt på tilfredshetslykke. Det er en type lykke som kan kjøpes for penger, og vi bor i et land der denne typen lykke er tilgjengelig. Mange opplever at de har «alt», men at noe likevel mangler. Haken ved tilfredshetslykken er at den går fort over, og neste gang vil du kanskje trenge enda mer av det samme for å bli like lykkelig. Lønnspåslaget smakte godt, men neste gang vil du ha mer. Kjolen var råfin, men neste måned vil du ha en ny en, og en genser, for å smile like bredt... Å kjenne at man tar ut sitt potensiale, lærer nye ting og får brukt evnene sine, gir en mer solid og langvarig lykke. Til gjengjeld koster det innsats. Andersen Aas minner om hvor viktig det er for mennesker å få bruke styrkene sine:

– Vi ser at den største kilden til læring, inspirasjon, engasjement og innsats ligger i våre verdier og styrker. En undersøkelse viser at medarbeidere som får bruke styrkene sine på jobb, øker produktiviteten med 36 prosent. Til sammenligning ble produktiviteten redusert med 26 prosent der de stadig måtte jobbe med svakheter.

Triksene

Som vi har sett finnes det ulike dimensjoner av lykke. Karina Andersen Aas viser til en stor global undersøkelse som viser at lykke er det de fleste rangerer som viktigst i livet, viktigere enn materiell velstand.

– Lykke er et grunnleggende ønske og mål hos alle mennesker, sier hun.

Men hvordan kan vi gjøre oss mer lykkelige, alt i alt?

– Det finnes fem gode råd for økt hverdagslykke, som har dokumentert god effekt. Det handler om små og enkle ting som alle kan gjøre. De fem rådene ble utarbeidet av en rekke internasjonale forskere på bestilling av den britiske regjeringen. Formålet var å hjelpe den enkelte innbygger til å gjøre evidensbaserte tiltak for å øke sitt lykkenivå. Andersen Aas gir oss listen, gjengitt under.

Espen Røysamb har skrevet en bok med teknikker for å være lykkelig, Bli lykkeligere. Han har mange triks i sekken. Skal han begrense seg til å trekke frem to, er det takknemlighetsøvelsen og bronsemedaljeøvelsen. Begge er gjengitt under.

Les også: Du blir ikke lykkeligere av å få barn

VÆR TAKKNEMLIG: Tenk på tre ting du er glad for hver dag. Du kan skrive det ned, dele det med en annen, eller bare tenke på det for deg selv.
VÆR TAKKNEMLIG: Tenk på tre ting du er glad for hver dag. Du kan skrive det ned, dele det med en annen, eller bare tenke på det for deg selv. Foto: Westend61 / Getty Images

Treningslykke

Fysisk aktivitet et effektivt middel for å gjøre seg selv mer lykkelig. Når vi er fysisk aktive, utskilles hormonet endorfin i hjernen som påvirker vår følelse av lykke. Endorfin kalles ofte kroppens eget lykkehormon. Det har både en smertedempende effekt og gir en følelse av velvære. Karina Andersen Aas sitt tips er å legge til rette for at trening blir lystbetont:

- Liker du musikk, velg trening med musikk, liker du å være ute, tren ute! Er det selskap du verdsetter mest, tren sammen med noen... Sørg for å gjøre det som gjør treningen lystbetont for deg.

Det er flust av treningsmuligheter vinterstid som kan booste lykkenivået ditt gjennom mørketiden. Vinteren er egentlig ikke så annerledes enn sommeren når det gjelder treningsmuligheter. Det gjelder bare å ta noen praktiske forholdsregler, som nok klær og piggsko eller piggdekk på sykkelen.

5 om dagen

1. Knytt bånd. Vær sammen med andre, dyrk gode relasjoner. Gode og nære relasjoner med andre mennesker er et grunnleggende behov for oss, og betyr mye for lykkenivået.

2. Vær fysisk aktiv.
Aktivitet tilsvarende 30 minutters gange om dagen er nok for å bli lykkeligere. Sørg for at denne aktiviteten er lystbetont

3. Vær oppmerksom og til stede her og nå. Legg merke til, og vær nysgjerrig på, det som skjer.

4. Fortsett å lære, gjør nye ting. Både stort og smått virker: Ta et kurs i svømmeteknikk, lag en ny matrett, lær et nytt ord eller prøv noe du ikke har prøvd før.

5. Gjør gode gjerninger. Vær raus med andre, og gi. Forskning viser at det å gjøre gode gjerninger øker lykken hos både den som gir og den som mottar.

– Med aktive valg i hverdagen kan vi påvirke vårt eget lykkenivå. Om vinteren må mange legge mer til rette for å faktisk komme seg ut, trene og møte andre. Det gjelder å ta de ekstra initiativene, og planlegge, for å gjøre ting man faktisk blir lykkeligere av, mener Andersen Aas.

Mørketidslykke

Professor Espen Røysamb vektlegger at mørketiden har noen muligheter som er unike for den.

– De hyggelige innekveldene med stearinlys kan være ekstra koselige på en hustrig høstkveld. Relasjonene vi har til venner og familie har utrolig mye å si for hvor godt vi trives. De er en hovedkilde til å ha det godt. Høsten er en fin tid til å dyrke dette. Å kombinere en sosial løpetur eller skitur med felles kveldsmat er mye lykke på én ettermiddag.

Les også: Dette er alderen vi er mest lykkelige

Påvirk miljøet ditt

Tilbake til gener og miljø. Genene har bare en begrenset betydning for hvor lykkelig du er. Miljøet betyr mest. Og hva er miljøet? Det er ikke bare stedene og menneskene som har havnet rundt deg. Det inkluderer også det du gjør på egenhånd, forklarer Røysamb.

– Det og de vi oppsøker, og tankeprosessene vi selv skaper, er også miljøet vårt. Å lese denne artikkelen er en miljøpåvirkning for deg. Hvis lesningen får deg til å begynne å utforske øvelser for å trives bedre, er det en miljøpåvirkning som kan gjøre deg lykkeligere.

Professoren synes det er viktig å understreke at vi ikke skal være lykkelige hele tiden.

– Vi har et følelsesmessig repertoar: Vi kan være tiste, sinte, glade, osv. Alle mennesker ønsker seg rike og meningsfylte liv, som også innebærer motgang og regnværsdager – noe vi tåler godt. Livet går opp og ned. Sånn er det, og sånn skal det være. Vi ønsker ikke å være superlykkelige hele tiden, men vi ønsker en positiv grunnstemning. Når vi kan være trygge, være glad i oss selv og ha gode relasjoner til de vi bryr oss om, har vi det godt.

Alt i alt ønsker vi oss mer av det gode, mindre av det vanskelige, og glimt av hverdagslykke. Og dét er mulig å få til.

Når du regelmessig og aktivt husker på det du er takknemlig for, setter du det mer på dagsorden. Det gir en timeout fra bekymringer og grubling som ellers kan oppta tankene våre.
Espen Røysamb, professor i psykologi

Øvelse: 3 om dagen – i takknemlighet

Tenk på tre ting du er glad for hver dag. Du kan skrive det ned, dele det med en annen, eller bare tenke på det for deg selv. Det kan være det store eller det enkle – noe du opplevde på en løpetur, en person du møtte, eller at du bor sammen med de du bor med.

– Når du regelmessig og aktivt husker på det du er takknemlig for, setter du det mer på dagsorden. Det gir en timeout fra bekymringer og grubling som ellers kan oppta tankene våre. Denne lykke-øvelsen virker! Takknemlighetstrening er en av de mest utprøvde øvelsene, som man har sett at reduserer depresjon, øker opplevelsen av positive emosjoner og øker selvfølelsen, forklarer Professor Røysamb.

Bli en bronsevinner!

Forskere undersøkte hvordan idrettsutøvere scoret på en lykkeskala når de hadde tatt medalje. Resultatet var overraskende: Bronsemedaljevinnere er mer fornøyd enn de som har tatt sølv! Hvordan kan det ha seg?

Den sannsynlige forklaringen er denne: De som tar bronsemedalje tenker mest på at de fikk medalje i stedet for å komme på fjerde plass. De som tar sølvmedalje tenker mest på gullet som glapp.

Vi kan alle trene på å tenke mer som bronsevinnere! Tenk på noe du har og verdsetter som du like gjerne ikke kunne hatt. Skriv gjerne en liste. Legg også merke til om noe av det kan skyldes dine egne gode valg, mestring eller innsats.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.