ROSA SLØYFE: Andrea Nogva har arverlig brystkreft-gen.
ROSA SLØYFE: Andrea Nogva har arverlig brystkreft-gen. Foto: (Mediehuset Nettavisen)

«Nå er jeg klar. Dere kan fjerne de friske brystene mine»

Andrea Nogva (31) følte en enorm lettelse etter operasjonen.

Publisert

(SIDE2): - Jeg våknet etter operasjonen og følte meg lettet. Jeg var lenket til senga og brystene var fjernet, men jeg hadde gått fra maktesløshet til å føle makt, sier Andrea Nogva (31) bestemt, før hun ler:

- Nye bryster fikser de jo. Og når andres pupper begynner å sige og henge, så har jeg nye, struttende pupper!

Andrea har det arvelige BRCA1-genet, som vil si større risiko for å utvikle bryst-og eggstokkreft.

Moren har arvelig brystkreft

Høsten 1999 skal Andrea begynne på ungdomsskolen. Det samme året finner moren en kul i brystet og får påvist brystkreft. Hun gjennomgår behandling. Blir friskmeldt. Likevel går det ikke lang tid før tilbakefallet kommer. Denne gangen med spredning. I mellomtiden har Andrea flyttet utenlands for å studere, men hun reiser hjem. Hun vil være i nærheten av moren for å hjelpe og pleie henne.

Men moren, Solveig, blir ikke bedre, og etter ytterligere tester får hun påvist BRCA1. Det vil si at hun har høy risiko for å utvikle bryst- og eggstokkreft. Tanten får også brystkreft og går bort etter et år.

På grunn av genet blir moren operert forebyggende. Eggstokkene sjekkes rutinemessig, men det viser seg at hun har eggstokkreft med spredning.

- Mamma har uhelbredelig kreft, sier Andrea.

(Artikkelen fortsetter nedenfor videoen)

Screen9v2

Rosa Sløyfe-aksjonen

«Rosa Sløyfe»-aksjonen, som er i oktober hvert år, setter i år fokus på arvelig brystkreft.

- Det handler om at arvelig brystkreft kan forebygges, og tidlig oppdagelse kan gi bedre prognose. Ved å rette oppmerksomheten mot dette temaet, kan vi bidra til at liv reddes, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel. - Gjennom årets Rosa sløyfe-aksjon ønsker vi å øke kunnskapen om arvelig brystkreft. Målet er at flere som har behov for genetisk veiledning og eventuelt en gentest, skal få det.

Foto: Katrine Lunke (NTB scanpix)

Ryel understreker at mellom 10.000 – 15.000 personer i dag er bærere av den type genfeil som gir økt risiko for brystkreft, uten selv å vite det. Ved å sjekke familiens krefthistorie opp mot kriteriene for arvelig brystkreft, kan du selv avdekke om det er behov for genetisk veiledning.

- Hos de som har en arvelig disposisjon kan forebyggende tiltak iverksettes. Å kjenne kriteriene som gir mistanke om arvelig brystkreft kan også berolige de som bekymrer seg unødig.

Ryel påpeker at arvelig brystkreft er sjeldent, men sier likevel at i Norge anbefales personer å be sin fastlege om henvisning til genetisk veiledning dersom de har:

- En nær slektning som fikk brystkreft før hun fylte 50 år, eller en med eggstokkreft – uansett alder.

- To nære slektninger med brystkreft på mors- eller farssiden, som i genomsnitt var under 55 år på diagnosetidspunktet.

- Tre nære slektninger med brystkreft på mors- eller farssiden, uansett alder.

I år er det mote-og livsstilsblogger Camilla Pihl som står bak Rosa sløyfes designpin 2016.

Foto: Privat

Andrea tar gentest

Før moren til Andrea fikk eggstokkreft med spredning, hadde de funnet ut at hun hadde genfeil. De fikk en mistanke etter å ha gått gjennom slektshistorien.  Gentesten bekreftet mistanken, moren hadde BRCA1.

- Da jeg var 25 år testet jeg meg også. Det viser seg at jeg har genet.

Andrea forteller at hun ikke synes det var en traumatisk beskjed å få. Hun tror de nærmeste rundt henne synes det var verre. For henne føltes det annerledes.

- Jeg tror det er fordi du i tenårene har det turbulent nok, og når du samtidig skal være pårørende for en kreftpasient så er det intenst. Jeg måtte bli voksen veldig fort, også fordi jeg hadde ansvar for brødre som var yngre enn meg, sier hun og fortsetter:

- Jeg hadde hatt så mange stopp i livet mitt, for å være sjåfør, pleier og jeg brukte timevis på venterom rundt i korridorer. Da jeg fikk gentesten og det ble «ja», så ble det for meg en maktfølelse. Jeg hadde opplevd så mye maktesløshet hele veien som pårørende, men jeg fikk en mulighet jeg ikke hadde hatt før. Jeg fikk makt over egen sykdom.

Andrea forteller med et sterkt ansikt, og et lite smil, at hun siden den tid har gjort det hun skulle. Hun og samboeren fikk to barn. Det er ett år og 10 måneder mellom sønnen og datteren. For den nå 31 år gamle jenta fra Rørvik ble barseltiden med datteren spesiell. Den tilbragte hun sammen med moren som var syk. Hver dag gikk de turer og snakket sammen.

- Det blir en veldig kontrast. Du har det nyfødte livet som du pleier og gir mat, og samtidig pleier du et menneske som skal dø. Men mamma var sånn som snakket om alt. Vi satte oss mål hele veien. Det første målet var at hun skulle være i live da Lilja ble født, og det var hun. Det andre målet var å delta i dåpen. Det greide hun. Men det var litt vanskelig å holde seg våken på morfin, men jeg tror nok presten tilga det, sier hun og ler:

- Det tredje målet var å feire jul sammen. Det greide hun ikke.

Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

«Jeg er veldig lik mamma»

I november 2015 sovnet Andreas mor inn. Hun ble begravet med skjerf rundt halsen.

- Når noen spør hva jeg har arvet av min mor må jeg si en kommode med skjerf. Her snakker vi om en dame som hadde skjerf til alt. Det er ikke tull. Hun hadde skjerf til bikini. Hun måtte bli gravlagt med skjerf.

- Også er jeg veldig lik mamma med tanke på personlighet, og også utseendet. Folk kan tro at «der kommer Solveig», men så er det Andrea. Også er det spesielt at jeg har arvet den type kunnskap som jeg har gjort. Vi gikk gjennom noe som var så håpløst sammen i mange år, men så sitter jeg igjen og har makt over en sykdom. Det er verdifullt.

Med makt mener Andrea at hun kan forebygge den arvelige kreftformen. I fjor ringte hun St.Olavs Hospital.

- Nå kjører vi, sa jeg.

Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

Fjernet brystene forebyggende

Andrea blir innlagt på sykehuset i januar 2015, tre uker før 30-årsdagen. De fjerner begge brystene i en forebyggende operasjon.

- Det er selvfølgelig tungt å være 29 år og ringe legen og si: nå er jeg klar til å fjerne mine to friske bryster. Man er jo ikke klar for det, men man er så klar man kan bli. Det jeg kjenner på når jeg våkner er lettelse. Dette på tross av at du våkner uten bryst og er fysisk lenka til senga. Det kan se dramatisk ut, og det er et vanvittig trykk i brystet, sier Andrea.

Hun understreker at hun ikke hadde noen negative følelser rundt fjerning av brystene, kanskje mer en fascinasjon over hvor dyktige kirurgene er.

 - De begynner å bygge nye bryst med en gang. Allerede mens du ligger der fyller de på med saltvann og former nye bryster, forklarer hun.

- Du kan se brystene vokse. Det er helt surrealistisk. Så fylles brystene på med jevne mellomrom, og etter cirka seks måneder tar man en ny operasjon hvor saltvannsprotesene fjernes og det settes inn silikon.

Nå er ikke Andrea til kontroll lenger. Når brystene er fjernet behøver hun ikke det. Til neste år skal hun fjerne eggstokkene.

Hun synes årets Rosa Sløyfe-aksjon er viktig fordi genet er der uansett, men hvis man har det så deler man kunnskap videre, og gir hele slekten mulighet, som hun selv sier.

- Jeg har aldri vært redd. Da mamma var syk følte jeg som sagt maktesløshet. Med det mener jeg at man ikke kunne styre, ikke ta kontroll eller avgjørelser. Alle valgene du får er håpløse. Det er bare tungt og mørkt. Men da jeg fikk mulighet til å få kontroll over kreften, så ble det helt motsatt. Jeg fikk muligheten til å bestemme.

Les mer om årets Rosa Sløyfe her.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!