Dette skjer når du oppsøker overgrepsmottaket

- Det verste er å sitte alene med alt dette, sier Unn-Tone Fjørde, sosionom ved overgrepsmottaket i Oslo.

Publisert
OVERLEGE: Henriette Myhre Waitz er leder ved overgrepsmottaket i Oslo.
OVERLEGE: Henriette Myhre Waitz er leder ved overgrepsmottaket i Oslo.

(SIDE2): - Hvis du er redd for at du kan ha vært utsatt for noe, så kom til oss. Du trenger ikke å vite mer enn det. Det er mange som kommer hit uten å huske helt hva som har skjedd, og det er helt greit.

Overlege Henriette Myhre Waitz er leder ved overgrepsmottaket i Oslo. Hvert år søker rundt 430 ungdom og voksne hjelp her. Aldersspennet er stort, de som søker hjelp er mellom 14 og 90 år. Men kun fem prosent er menn, resten kvinner.

Noen kommer inn for å få medisinsk hjelp og sikre spor etter en voldtekt. Andre kommer fordi de mistenker at noe kan ha skjedd, og er redde for at noen kan ha gjort noe med dem. Enkelte kommer først og fremst fordi de ønsker en samtale.

- Hit kan man enten ringe eller man kan komme selv. Du blir møtt ved resepsjonen, slipper ventetid og får raskt snakke med noen. Alt er frivillig, gratis og det er opp til deg selv om du ønsker å anmelde, sier Myhre Waitz.

De fleste kjenner overgriperen

Tall fra landets overgrepsmottak bekrefter det vi egentlig allerede vet: De fleste voldtekter skjer på fest.

28 prosent av de som kommer til overgrepsmottaket forteller at det skjedde på fest eller nachspiel, mens 24 prosent rapporterer om forutgående kontakt med overgriperen. Det kan være alt fra en man møtte på byen til en man har pratet litt med før.

- De to kategoriene glir litt over i hverandre, men det er ingen tvil om at det er det vi ser mest av. Det er det bildet som dominerer, sier Myhre Waitz.

28 prosent sier de har blitt kjent med overgriperen i løpet av det siste døgnet, mens 35 prosent sier det var en bekjent. Til sammenligning sier 24 prosent at overgriperen var en totalt fremmed.

- Det er ikke den ukjente, farlige mannen vi ser mest av. Vi ser mer av de som kanskje har kommet i snakk med noen, noen de blir kjent med på et utested eller en fest. Kanskje har man avtalt møtested gjennom internett. Uansett så er det ofte folk man er i en relasjon til på et eller annet nivå, selv om det bare er snakk om noen timer, sier Fjørde.

Foranledning til overgrep:

Foto: Overgrepsmottaket i Oslo

Relasjon til gjerningspersonen:

RELASJON: Kun 24 prosent rapporterer at de overgriperen var en person de ikke kjente.
RELASJON: Kun 24 prosent rapporterer at de overgriperen var en person de ikke kjente. Foto: Overgrepsmottaket i Oslo

- Det verste er å sitte alene med alt dette

Men til tross for at vi vet at den såkalte festvoldtekten er den vanligste, så er det likevel mange som vegrer seg for å gå på overgrepsmottaket etter en kveld med altfor mye alkohol.

Overgrepsmottaket

- Et akuttilbud for ungdom og voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep og voldtektsforsøk. Tilbudet har døgnåpent.

- Du kan også gå til overgrepsmottaket hvis du har mistanke om voldtekt, selv om du er usikker på hva som egentlig skjedde.

- Overgrepsmottaket har taushetsplikt, og alt er gratis. Du bestemmer selv om du vil anmelde.

- Det finnes 23 overgrepsmottak i Norge. Noen er tilknyttet lokale legevakter, andre ved sykehusene. En oversikt over landets overgrepsmottak finner du her.

- Når du kommer til overgrepsmottaket så slipper du ventetid. Du får rask hjelp, og får først snakke med en rådgiver.

- Videre får du tilbud om en medisinsk sjekk, forebyggende medisiner mot graviditet og kjønnssykdommer og informasjon om tilbudet om juridisk rådgivning.

- Du velger selv om du vil benytte deg av hele eller deler av tilbudet.

- I etterkant får du tilbud om oppfølging. På overgrepsmottaket i Oslo tilbyr de i utgangspunktet 6-8 samtaler over 3-4 måneder, i tillegg til medisinsk oppfølging. Trenger du mer, kan du også få det.

Kilde: DIXI Ressurssenter og Overgrepsmottaket i Oslo

Kanskje husker man bare bruddstykker, og er usikker på hva som egentlig skjedde. Kanskje er man redd for at man ikke sa ordentlig nei, og kanskje føler man skyld.

Det så vi et eksempel på i NRK-serien Skam, der Noora låste seg inne på rommet i flere dager etter en fest hvor hun våknet naken i en seng - uten å huske noe som helst.

I stedet for å være alene med problemene, burde Noora søkt hjelp på overgrepsmottaket.

- Man trenger uansett noen å snakke med. Det verste er å sitte alene med alt dette, sier Unn-Tone Fjørde, fagkonsulent og sosionom ved den psykososiale avdelingen ved overgrepsmottaket.

LES OGSÅ: Landsforeningen mot seksuelle overgrep vil ha Skam-scene på pensum

Gjenvinne kontrollen

Fjørde har jobbet i den psykososiale avdelingen ved overgrepsmottaket i Oslo i syv år, og har tatt imot mange redde og fortvilte mennesker. Noen er smertelig klar over hva som har skjedd, mens andre er mer usikre.

Men uavhengig av hva som har skjedd så har de alle én ting til felles: De føler de har mistet kontrollen.

- Etter et overgrep har man behov for noen som kan støtte og ivareta, og som kan bidra til litt kontroll i kaoset. Det første vi gjør er å gå gjennom det som har skjedd. Vi prøver å kartlegge litt, spesielt i de tilfellene hvor vedkommende ikke husker alt. Men vi spør aldri hvorfor, dette er ikke et forhør, forklarer Fjørde.

- Generelt sett er vi i svært liten grad opptatt av hva de har gjort, men hva de har vært utsatt for, legger Myhre Waitz til.

SLIPPER VENTETID: Overlege Henriette Myhre Waitz og sosionom Unn-Tone Fjørde tar imot rundt 430 mennesker på overgrepsmottaket i Oslo i året. Alle som henvender seg her slipper ventetid. Du blir raskt fulgt inn i et rom og får snakke med en rådgiver.
SLIPPER VENTETID: Overlege Henriette Myhre Waitz og sosionom Unn-Tone Fjørde tar imot rundt 430 mennesker på overgrepsmottaket i Oslo i året. Alle som henvender seg her slipper ventetid. Du blir raskt fulgt inn i et rom og får snakke med en rådgiver. Foto: Guro Holmene (NA Bilder)

Videre gir rådgiver informasjon om tilbudet, som innebærer en medisinsk sjekk, tilbud om forebyggende medisiner mot graviditet og kjønnssykdommer og mulighet for juridisk hjelp.

- Hvor viktig er det å komme hit raskt?

- Man bør helst komme før man har dusjet og før man har vasket klærne sine. Ved mistanke om neddoping er det viktig å komme tidlig, da disse stoffene kan være flyktige og forsvinner raskt ut av kroppen, sier Myhre Waitz.

Føler ofte skyld

For Skam-Noora viste det seg heldigvis at ingenting hadde skjedd. Det skjer også med noen av de som kommer til overgrepsmottaket.

SOSIONOM OG FAGKONSULENT: Unn-Tone Fjørde har jobbet ved overgrepsmottaket i Oslo i 7 år. - Vi bidrar til litt kontroll i kaoset, sier Fjørde.
SOSIONOM OG FAGKONSULENT: Unn-Tone Fjørde har jobbet ved overgrepsmottaket i Oslo i 7 år. - Vi bidrar til litt kontroll i kaoset, sier Fjørde. Foto: Guro Holmene (NA Bilder)

- I tilfeller hvor man har drukket mye alkohol og er usikker på hva som har skjedd, kan vi hjelpe til med å oppsummere og sortere tankene. Det er grunn nok til å komme til oss. Etterpå er det noen som sier at «det jeg opplevde var nok ikke et overgrep», men de vil likevel ha nytte av å bearbeide det som har skjedd, slik at man i større grad kan legge hendelsen bak seg, sier Fjørde.

Mange av de som kommer til overgrepsmottaket føler skyld. De er usikre på om de sa tydelig nok nei, og om de kanskje kan ha signalisert at de ønsket å ha sex, selv om de egentlig ikke ville.

- Dette er nok spesielt vanlig for ungdom, og det handler jo litt om at de er i en søkende fase og ikke helt har funnet ut hvor egne grenser går. Men vi beroliger og trygger dem på at overgrepet uansett ikke er deres skyld. Jeg bruker å si at «noen har gjort noe mot deg som de ikke hadde lov til». Det er alltid overgriperen som har skylden, det er kjempeviktig å vite, sier Fjørde.

Usikker på hva som egentlig ligger i å gi samtykke? Se denne videoen:

Screen9v2

LES OGSÅ: Landsforeningen mot seksuelle overgrep vil ha Skam-scene på pensum