MENSKOPP: En menskopp er en liten silikonkopp som skal sitte i skjeden under menstruasjon for å samle opp blodet. Dette gjør den ved hjelp av vakuum.
MENSKOPP: En menskopp er en liten silikonkopp som skal sitte i skjeden under menstruasjon for å samle opp blodet. Dette gjør den ved hjelp av vakuum. Foto: Getty images

Helse

Dette bør du vite om menskoppen

Finnes både fordeler og ulemper.

Publisert Oppdatert

Tamponger, bind, eller menskopp? Sistnevnte har ennå ikke fått samme status her i Norge som de to første, men mye tyder på at den kan få det.

Ifølge BBC har menskoppen aldri vært mer populær enn nå. Tall fra søkemonitoren Google viser at interessen rundt søkeordet har steget med 83 prosent siden 2013.

Rimeligere og mer miljøvennlig

Årsakene til dette kan være mange, men man tror at dette skyldes en økt bevissthet om miljø og forsøpling. En eneste menskopp kan brukes i nærmere ti år, og dette skåner mijøet fra en enorm mengde avfall. I tillegg er menskoppen et rimeligere alternativ, sammenlignet med tradisjonelle bind og tamponger.

En menskopp koster mellom 150-400 kroner, og kan brukes om og om igjen. Sammenlignet kan man gjennom et livsløp enten bruke rundt 12.000 tamponger eller bind - eller syv menskopper, ifølge menskopp.no.

LES OGSÅ: 5 ting du bør vite om menskoppen

Et kjapt søk viser at man i disse dager kan velge blant en lang rekke menskoppprodusenter, og her er det bare å prøve seg frem om man ikke finner sin favoritt med en gang.

Men hva er egentlig en menskopp?

- En menskopp er en liten silikonkopp som skal sitte i skjeden under menstruasjon for å samle opp blodet. Den holder seg på plass og holder på blodet ved hjelp av vakuum, forteller Stine Solli, sykepleier og prosjektleder for seksualundervisning ved Sex og samfunn, til Side2.

Solli forteller at fordelene ved å bruke en menskopp er at den er mer miljøvennlig, billigere i lengden, i tillegg til at man kan oppleve at den kan holde på mer blod enn bind og tamponger.

- Noen opplever at de ikke må tømme koppen like ofte som man måtte gjort om man brukte tamponger eller bind, sier Solli.

Kløning og ubehag

Av ulemper nevner hun at noen kan oppleve at det er litt klønete å få tømt dem.

- Dette gjelder kanskje spesielt om man må bruke et offentlig toalett der do og vask er separat. Noen kan også oppleve at menskoppen kan kjennes ubehagelig å ha i skjeden, slik andre også kan det med tampong.

Det frarådes også å bruke menskopp i kombinasjon med spiral.

Det at menskopp oppleves som såpass «nytt» tror Solli er grunnen til at noen vegrer seg for å teste det ut.

- Dette med menskopp er jo noe som føles ganske nytt, og det i seg selv er noe som gjør at mange er skeptiske i utgangspunktet. Man har gjerne brukt bind eller tampong i mange år, og synes kanskje det er rart å skulle forholde seg til noe som fungerer på en annen måte enn å absorbere blodet, sier hun, og legger til at mange derimot vil oppleve å bli positivt overrasket.

Dette ser ut til å støttes om vi skal tro denne studien fra 2011, som viser at 91 prosent av de kvinnene som har testet en menskopp også ville anbefalt den til vennene sine.

Menskoppen er egentlig ikke «ny»

Det er også verdt å merke seg at dette med menskopp ikke egentlig er nytt. Versjoner av den har eksistert siden 1860-tallet. Men den moderne menskoppen, slik vi kjenner den i dag, ble tatt patent på av den amerikanske eksskuespilleren Leona Chalmers i 1937. Hun ønsket å gjøre hverdagene enklere for arbeidende kvinner, og skapte også et produkt som hun selv ville hatt bruk for da hun stod på scenen i sine glansdager.

HVORFOR VEGRER MAN SEG FOR Å PRØVE?: Stine Solli, sykepleier ved Sex og Samfunn, tror noen kvinner synes det er rart å skulle forholde seg til et produkt som fungerer på en annen måte enn å absorbere blodet.. I tillegg så oppleves en menskopp for mange som noe «nytt», og det i seg selv er jo noe som gjør mange skeptiske.
HVORFOR VEGRER MAN SEG FOR Å PRØVE?: Stine Solli, sykepleier ved Sex og Samfunn, tror noen kvinner synes det er rart å skulle forholde seg til et produkt som fungerer på en annen måte enn å absorbere blodet.. I tillegg så oppleves en menskopp for mange som noe «nytt», og det i seg selv er jo noe som gjør mange skeptiske. Foto: Astrid-Helen Holm / Side2.no

Under andre verdenskrig førte en mangel på lateks til at selskapet så seg nødt til å legge ned produksjonen, men på starten av 50-tallet forbedret Chalmers designet og tok ut en ny patent.

Den greide likevel ikke å konkurrere med de mer etablerte sanitetsproduktene, og konkurransen på markedet for øvrig, og selskapet måtte stenge dørene i 1963. På 1970-tallet var det blant annet merket «Tassaway» som gjaldt. Men så ble det ganske stille rundt menskoppen.

Det er nettopp derfor at selv om tamponger tidlig på 1980-tallet ble knyttet til nærmere 2000 tilfeller av toksisk sjokksyndrom (TSS), så har dens popularitet overlevd og overgått menskoppen. En av grunnene til dette er at det rett og slett ikke fantes noen menskopper på markedet på det tidspunktet.

«The Keeper», den neste menskoppen som ville få kommersiell suksess, ble ikke lansert før i 1987 og da hadde TSS-panikken avtatt, skriver PS Mag.

Ved starten av 2000-tallet ble det laget kopper av medisinsk silikon, og de senere årene har populariteten steget igjen.

- Noen finner ut at en menskopp fungerer bedre for dem enn tamponger og bind, mens andre får en helt motsatt opplevelse. Uansett er det veldig fint med tilgang på flere typer produkter, slik at man i større grad har valgfrihet, sier hun.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!