BLOGG SHOUT Kjetilkokerkaal: 30.000 sølvpenger. (0)
Foto: Kira Plett (Thinkstock/ Privat)

Tidlig læring skader barns skolegang

Virker mot sin hensikt. - Endelig, sier Eivor Evenrud om den nye forskningen.

Publisert

(SIDE2): I flere år har det vært fokus på mer målrettet læring for små barn i landets barnehager. Kartlegging av språkforståelse og matematikk i barnehagen er blant annet det politikerne ønsker.

Det samme har det vært i Danmark der tidligere skolestart har vært debattert.

Men nå viser en ny, omfattende gjennomgang av internasjonal forskning på området at strategien kan være direkte skadelig for barns språk- og tallforståelse.

Professor i utviklingspsykologi Dion Sommer ved Aarhus Universitet står bak gjennomgangen av 400 forskningsprosjekter. Allerede i februar i 2014 slo han og hans team fast at lek var veien til barns læring i Børn & Unge.

Kompetansen forverres

- Den klokkeklare konklusjonen er at jo tidligere man begynner med målstyrt læring, jo dårligere går det med barna videre i skole og utdannelsessystemet, sier professor Dion Sommer.

- Det finnes en forestilling om at små barn skal kunne lære via programmer, som voksne styrer. Såkalt instruksjonspedagogikk. Men små barn lærer ikke på den måten, og det skremmende resultatet er at fremtidig kompetanse innen språkforståelse, matematikk og naturfag forverres – ikke forbedres, sier Sommer, ved Universitetet i Aarhus, til Information.

I stedet blir barna mindre motivert til å lære, de får mer prestasjonsangst og de blir mer urolige, viser noen av undersøkelsene som Sommer refererer til.

Foto: University of Aarhus

- Didaktisk, målstyrt læring og instruksjonspedagogikk fører ikke til senere gevinst, og jeg synes det er dypt ironisk at den type tidlig innsats som man tror vil gi en bedre skolestart, fører til det helt motsatte, sier han til Folkeskolen.

- Voldsomt problematisk

Han håper dette er en «wake up call» for befolkningen, fordi han mener man er i ferd med å rulle ut en pedagogikk som ikke er hensiktsmessig.

- Pendelen har svingt bort fra at lek er noe nyttig i forbindelse med læring, og til at man nå skal påvirke barnets intelligens og evner så tidlig som mulig. Små barn lærer ved å få eksperimentere, ved å få den slags sansemotoriske erfaringer som barn i et lekende miljø får hundrevis av hver dag. Dette får de ved å være sammen med andre barn, og å være sammen med pedagoger som er gode til å guide dem. Om man setter seg ned og skal gjøre didaktiske øvelser sammen med den, hvor man har en noe konkret læring som skal oppnås, er det voldsomt problematisk, sier han.

Pedagog og blogger Eivor Evenrud ble glad og lettet da hun leste Sommers konklusjon. Evenrud har arbeidet som pedagogisk leder i barnehage i ti år.

- Jeg har håpet og ønsket så lenge at noen skulle se på dette. At det er gjort så omfattende, ble jeg veldig lettet over. Ut i fra mine erfaringer, stemmer Sommers resultater, sier hun til Side2.

I januar i fjor skrev Evenrud et innlegg om Oslo Byråds forslag om å kartlegge språkevnen til barnehagebarna. Innlegget ble delt og likt flere tusen ganger, og førte til stor debatt.

Bakgrunnen for blogginnlegget var at Oslo byråd har satt av 60 millioner for å kurse kommunale barnehageansatte i bruken av T.R.A.S. (Observasjon av språk i daglig samspill), som er en måte å språksjekke barn i alderen 2 til 5 år.

Voksenstyrt læring

Evenrud mener dette er feil prioritering av både penger og de ansattes tid, og at forslaget ikke tar hensyn til de barnehageansattes kompetanse og erfaringer. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa seg senere enig i at det er dårlig ressursbruk å systematisk kartlegge språkferdighetene til samtlige barn i Norge.

- Når man ser på bruk av iPad i forbindelse med språkutvikling, og særlig i forbindelse med at det skal brukes for å få et riktig svar og at barna blir testet, så er det snakk om voksenstyrt læring. Og det kan jeg ikke ta i bruk. Som med alt annet finnes det også gode sider ved dette, men en iPad kommer ikke til å løse noe, sier hun.

Massekartlegging og målstyrt læring er noe som har kommet i full fart inn i barnehagene fra 2005 til nå, mener Evenrud,

- Det har kommet inn en fryktelig stor mengde papirer og instruksjoner, og et slags behov for kontroll ovenfra med ønsker om tall og rapporteringer. Det viser at det finnes lite tillit til pedagogene, og det er ikke sånn man ønsker å jobbe som pedagog.

Mener «barndommen» er på vei bort

Hun mener det er behov for en større debatt, og en åpenhet, hvor man ser på hva som er i ferd med å skje i landets barnehager.

- Vi må se på hva vi er i ferd med å gjøre med barndommen. Den er på vei bort. Alt skal organiseres, og den frie leken og retten til å bare være, viker for det å skulle ha et mål og en tanke om alt fra man er to år gammel. De voksne har en stor definisjonsmakt her. Vi er i ferd med å ta over barndommen, og fra tidlig av kobles opp alt mot arbeidsliv; de skal bare lykkes i å tjene penger senere, sier hun.

EIVOR EVENRUD er redd vi er i ferd med å ta over barndommen, ved å for tidlig koble alt opp mot fremtidig arbeidsliv.
EIVOR EVENRUD er redd vi er i ferd med å ta over barndommen, ved å for tidlig koble alt opp mot fremtidig arbeidsliv.

Evenrud påpeker at man ikke må undervurdere barna.

- De skjønner hva vi holder på med når vi kartlegger og lager skjemaer. Selv om det er lekpreget, og de voksne tenker at det er en lek, så skjønner barna at det er noe annet som foregår. Og det som foregår er ikke lek på barnas premisser. Når voksne kommer inn med mål og en baktanke, så endrer det hele situasjonen, sier hun.

Hun understreker at ingen skal nekte barn kunnskap, og at begrepet om tidlig innsats både er riktig og viktig.

- Men måten man nå skal gjøre det på, ligner ikke mye på det som er den pedagogiske tradisjonen i Norden, sier hun og peker på at de nye foreslåtte endringene i den nye barnehageloven åpner for mer massekartlegging og målstyring.

To «merkelige ytterpunkter»

- Ingen skal nekte barn kunnskap. Men det er feilaktig satt opp to fronter i debatten. Pedagogene som visstnok bare vil ha fri lek, og de andre som kun ønsker å innføre mer læring slik at barna skal gjøre det godt i arbeidslivet. Det er to merkelige ytterpunkter. Læring foregår ikke slik mange nå ønsker å innføre i barnehagen, samtidig som ingen pedagoger bare ønsker fri lek i barnehagen, sier hun.

Evenrud mener de som jobber i barnehagen må få mer tillit og ro til å gjøre «det de kan best».

- De må få bedrive pedagogikk, og være sammen med barn uten å kartlegge og finne tall for å måle. Noe av dette tar store deler av dagen. Barn burde ikke måtte ta dette ansvaret. Det er ingen barn som kommer inn i barnehagen med hovedmål om å lære mest mulig av det de voksne har satt opp for dagen. Og det er heller ikke sånn at det ikke foregår læring, selv om man unngår målbar læring.

At pedagogene er grunnsteinen, er barne- og familieforskeren Sommer enig i, og i Danmark ønsker han seg nå flere pedagoger i barnehagen.

- Når vi snakker om kvalitet i barnehageinstitusjonene, så er det mange forhold som spiller inn. Det er nærvær, stimulering, lek og læring. All forskning viser at flere pedagoger er grunnsteinen for å øke kvaliteten og trivselen i barnehageinstitusjoner, sier han til Ekstrabladet.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.