Kristine Storli Henningsen (Til venstre) er Antisupermamma, Marte Frimand-Anda skriver bloggen Casa Kaos og Yvonne Jensen har den upedagogiske mammabloggen Steinihavet.
Kristine Storli Henningsen (Til venstre) er Antisupermamma, Marte Frimand-Anda skriver bloggen Casa Kaos og Yvonne Jensen har den upedagogiske mammabloggen Steinihavet.

Hva er galt med meg? Hvorfor har alle andre det bedre?

Møt tre damer som tør å vise den sanne virkelighet.

Publisert

(SIDE2): Kristine Storli Henningsen, Marte Frimand-Anda og Yvonne Jensen er tre damer og mødre som alle har foreldreblogger som ligger et godt stykke unna de såkalte rosabloggene.

Felles for dem alle er at de bruker en god dose humor, de blogger dønn ærlig om hverdagens små og store utfordringer og de poster heller et bilde av de brente potetene og ihjelkokte grønnsakene, enn den imponerende prinsessekaken mange kun får dårlig samvittighet av å få i fleisen, en mandag morgen.

- Det normale er lite fremmet

 - Jeg mener det er viktig å sette ord på det antisupre så vi alle kan føle oss bedre som normale. Det normale er lite fremmet. Vi skal gjøre karriere, bli lykkelige på 1-2-3, skape drømmehuset, reise på superferier, få superbarn som smiler og er selvsikre, som blir oppdratt og beskyttet etter oppskriften og utvikler hvert minste talent. Jeg savner en ekthet, en menneskelighet, en variasjon, et liv utenfor den trange firkanten, sier Kristine Storli Henningsen til Side2.

Hun skriver bloggen antisupermamma og mener det er fullt mulig å leve med litt slurv i hverdagen.

 - Svart humor er vårt beste botemiddel mot mørke dager og kjipe krangler, mener forfatter og journalist Kristine Storli Henningsen.
 - Svart humor er vårt beste botemiddel mot mørke dager og kjipe krangler, mener forfatter og journalist Kristine Storli Henningsen. Foto: Privat (Antisupermamma)

 - Følte meg kriminell

Kristine har blogget i omtrent halvannet år nå og ønsket å være et alternativ til alt det «perfekte» der ute, som hun ikke kjente seg igjen i.

  - Jeg ønsket å være et alternativ - uten å bli oppfattet som sutrete. Derfor har det vært viktig for meg å skildre livet mitt med humor. Det er enkelt - livet er jo humor og alvor, hånd i hånd. Jeg mener også at svart humor er vårt beste botemiddel mot mørke dager og kjipe krangler. Det gir en viktig pause og distanse fra det vonde, sier hun.

Ville jeg få masse kritikk? Ville de komme å hente barna mine?

Kristine så mange blogger med oppskrifter på hvordan man kunne lage kunstmatpakker og nettartikler om hvordan man skulle «rose barnet korrekt».

 - Jeg tenkte:  «Hvor er artikkelen og bloggen som forteller deg at du er god nok som du er? Som viser det normale livet - som tross alt de fleste av oss har - med raserianfall, brente poteter og kjekling om bleieskift?» Jeg slet også med ammeproblemer og følte meg som en kriminell når jeg søkte på flaskemattips - denne informasjonen var nesten fraværende, i det minste vanskelig å finne. Så var det Facebook da, der alle deler de beste bitene fra sitt liv og lite annet. Så går alle med denne klumpen i magen: Hva er galt med meg? Hvorfor har alle andre det bedre? Så deler de en manipulert virkelighet også - og dermed surfer alle på overflaten og forestiller seg. Sånt tror jeg er med på å skape mye ensomhet og angst.

Da Kristine først begynte å blogge kjente hun allikevel på usikkerheten.

 -  Ville jeg få masse kritikk? Ville de komme og hente barna mine? Var jeg den eneste som følte og tenkte som jeg gjorde? Så fort jeg fikk tilbakemeldinger fra leserne derimot, sprakk skammen og usikkerheten som et troll i lyset.

- Hvis jeg skal fremme åpenhet og å fremme det normale, må jeg tørre å gå foran selv.
- Hvis jeg skal fremme åpenhet og å fremme det normale, må jeg tørre å gå foran selv. Foto: Privat (Antisuper.no)

 - Alt av tanker og følelser deler jeg

Hun mener det ikke finnes grenser for hvor antisupert det hun skriver kan være, men hun tar hele veien bevisste valg når hun poster et innlegg.

 - Jeg er ganske bevisst på hva jeg legger ut. For det første bruker jeg aldri navn på barna mine, selv om de av og til er med på bilder. Det er ikke grenser for hvor antisupert det kan være - men jeg deler ikke intime bilder av familien. Alt av tanker og følelser deler jeg, selv om det av og til kan være vanskelig. Hvis jeg skal fremme åpenhet og å fremme det normale, må jeg tørre å gå foran selv. Så enkelt er det.

Kristine har også lansert nettsidene Antisuper, som er en utvidelse av antisupermamma-konseptet.

   - Gradvis har jeg blogget litt mindre om det å være mamma og litt mer om å være menneske - selv om dette henger uløselig sammen. Antisuper betyr å ha det godt med seg selv, selv om man ikke er super. Jeg har skrevet en bok  samtidig som jeg har utvidet mitt univers: «Antisuper - Hvordan ha det best mulig som et helt vanlig menneske» Her snakker jeg blant annet om viktigheten av å akseptere livet akkurat som det er, med alle sine svingninger og ubehag og gode stunder.

En annen og profilert foreldreblogger er Marte Frimand-Anda som skriver Side2-bloggen Casa Kaos. Hennes foreldreblogg er garantert fri for kakeoppskrifter og interiørtips.

Marte mener listen for hva som er normalt er blitt skyhøyt og at hennes stemme er viktig, nettopp derfor.

Marte Frimand-Anda er frilansjournalist og skriver bloggen Casa Kaos. Hun har også skrevet barnebok.
Marte Frimand-Anda er frilansjournalist og skriver bloggen Casa Kaos. Hun har også skrevet barnebok. Foto: Privat (CasaKaos)

 - Listen for hva som er normalt er blitt skyhøy

 - Nettet flommer over av idyll og perfeksjon. Listen for hva som er normalt har blitt skyhøy. Når man blir bombardert med lykke, er det lett å føle seg unormal fordi man ikke alltid er lykkelig, har smilende, søte barn eller ryddige, nyoppussede hjem. Selv om man egentlig er helt normal. Jeg ønsker å trekke lista for hva som er normalt ned, ved å vise frem og skrive om både rot, krangler med mannen min, min streben etter å være en «god mor» og andre følelser og sinnstemninger enn lykke og glede.

Martes siste blogginnlegg «Slik ødelegger du barna dine» har gått viralt og her skriver hun hvor lei hun er av saker og overskrifter i avisene, som både skremmer og gir foreldre dårlig samvittighet over alt de ikke får til.

«Aviser og magasiner gir oss inntrykk av at barna våre er noen skjøre, sarte porselensfigurer vi må ta på med silkehansker» skriver hun blant annet i bloggen.

Hun er også kjent for sine skråblikk på all «Facebook-lykken» og skrytingen i sosiale medier. Som for eksempel i påsken, da de fleste av oppdateringene vitnet om «pudderføre» og lykkelige barn på toppen av slalombakken. I innlegget «Påskelykke på Facebook» deler hun blant annet sin egen families påske, i disse ordelagene;

«Ungene har spilt PlayStation og ligget opp ned i sofaen og spilt på iPaden. De har kranglet, rotet, kastet sprettballer inne så vasen med de gule tulipanene gikk i gulvet, og de har rotet bort fjernkontrollen til tv-en.»

Jeg begynte først å skrive om en koselig tur på stranden. Men jeg følte meg falsk

 - Følte meg falsk

Det var da Marte bodde i Spania at bloggsuksessen hennes startet.

 -  En dag tok redaktøren i nettavisen Mittspania kontakt med meg, og lurte på om jeg ville blogge litt for henne om hvordan det var å leve og bo i Spania med små barn. Jeg begynte først å skrive om en koselig tur på stranden. Men jeg følte meg falsk. For den strandturen var langt fra perfekt. Det var barn som rullet seg i sanden før jeg fikk smurt ut solkremen, sand i bleia, saltvann i øyet og is som ble mistet i sanden. Jeg ble solbrent og mannen klemte fingeren i dodøra. Jeg valgte å skrive om hvordan det egentlig var og responsen var helt overveldende. Da skjønte jeg at det behov for slike blogger også.

Dette bildet er fra CasaKaos-bloggen og illustrerer hvordan kjøkkenbenken faktisk kan se ut, etter middag og legging av barn.
Dette bildet er fra CasaKaos-bloggen og illustrerer hvordan kjøkkenbenken faktisk kan se ut, etter middag og legging av barn. Foto: Marte Frimand-Anda (Casa Kaos)

 - Kan det blir for antisupert og «realistisk»?

 - Det kan bli for mye, men vi er langt unna det per i dag. Målet mitt er at det skal være greit å vise alle ytterpunktene, og alle nyansene i sosiale medier. Det er plass til alle.

 Ville legge bort bobleplasten

Yvonne Jensen har bloggen Steinihavet, hun kaller den selv for en upedagogisk mammablogg.

«Her vil du få høre om den kjipe klesvasken, spagetti i taket, smugspising av sjokolade og hvor vanskelig det kan være å fungere som mamma etter fire timer søvn det siste døgnet.» skriver hun selv på sin introduksjon av bloggen.

  - Det er helt greit at noen ser på mammarollen som enkel og problemfri, men også vi som ser og kjenner utfordringene må få ha en stemme i det offentlige.
  - Det er helt greit at noen ser på mammarollen som enkel og problemfri, men også vi som ser og kjenner utfordringene må få ha en stemme i det offentlige.

  - Jeg hadde en idé om å skrive om mammarollen min og komme med en ærlig fremstilling av både gode og dårlige dager. Jeg skulle legge bort bobleplasten og fortelle min mammahistorie uten å utelate de kjipe dagene, sier hun.

Livet handler ikke om å være perfekt, men om å leve etter beste evne

Yvonne følte på mange måter at hun var alene om tankene hun hadde rundt mammarollen.

LES OGSÅ: - Det er vi som har valgt å få barn, ikke våre foreldre

 - Og jeg mistenkte at det var mange andre med de samme tankene. Det er helt greit at noen ser på mammarollen som enkel og problemfri, men også vi som ser og kjenner utfordringene må få ha en stemme i det offentlige.

 - Bloggverden er feil framstilt

Yvonne skriver dog  ikke bare om det «antisupre».

 - For meg handler ikke bloggen om at alt skal være antisupert», så de få gangene alt går på skinner og jeg føler verden smiler til meg så skriver jeg om det.  Når noen hører at jeg blogger kommer som regel spørsmålet om jeg har en rosablogg, så mange blir overasket når jeg sier at jeg har en upedagogisk mammablogg. Jeg tenker at bloggverden er litt feil framstilt blant folk flest, og at vi som ikke er fult så opptatt av fasade blir glemt.

 - På hvilken måte mener du at ditt bidrag er viktig?

  - På tilbakemeldingene jeg får på bloggen min, får jeg et inntrykk av at det er godt for mange å lese om den ekte hverdagen med spaghetti i taket, kjekssmuler i sengen og legoklosser strødd som miner rundt i leiligheten. Jeg tror mange kjenner seg igjen, og at flere kanskje føler seg litt mindre alene om sine tanker på vanskelige dager. Livet handler ikke om å være perfekt, men om å leve etter beste evne.

Ble du engasjert av denne saken? Lik oss på Facebook for å bli tipset om flere lignende saker!

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.