Vakkert juleeventyr

Nydelig animasjon og sjarmerende figurer gjør denne filmen til en god barnefilm.

Publisert

Niko og veien til stjernene (Niko - Lentäjän poika) - Finland, 2008. Regi: Michael Hegner, Kari Juusonen.

Aldersgrense: 7 år.

Faren til det lille reinsdyret Niko er en av julenissens flygende hjelpere. Niko har aldri møtt faren sin, men han er helt sikker på at han er like kul som faren. Problemet er at han ikke klarer å fly.

Under et av forsøkene på å fly, blir Niko oppdaget av en flokk farlige ulver. Hele reinsdyrflokken blir nødt til å rømme, og Niko tar på seg skylda. Derfor bestemmer han seg for å rømme til faren - hvis han bare klarer å finne Nissefjellet.

«Niko og veien til stjernene» er en nydelig animasjonsfilm. Historien er riktignok ikke særlig original, men den blir fortalt på en svært sjarmerende måte. Niko og hans surrogatfar, ekornet Julius, er både morsomme og elskverdige.

Animasjonen i filmen er beundringsverdig. Landskapet og figurene er troverdige, og det er fullt av flotte farger. Dette gjør at filmen blir verdt å se også for voksne. Selv om historien er forutsigbar og enkel, er det veldig pent å se på. Filmen er derfor midt i blinken for barnefamilier.

Det er fullt av humor og morsomme øyeblikk i filmen, og humoren er først og fremst rettet mot barn. Det er også gjort plass til mye spenning, og ulvene kan bli i skumleste laget for de aller minste. Så har da også filmen fått sju års aldersgrense.

Regissørene Kari Juusonen (langfilmdebutant) og Michael Hegner («Hjelp, jeg er en fisk») har laget en film som gir massevis av julestemning. De finner balansen mellom morsom og spennende, og vil fenge både barn og foreldre.

video_embed(11946,1);

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!