Underholdende terrorthriller

«Body of Lies» - Denne nokså anonyme tittelen høres ut som en hvilken som helst thriller. Og i bunn og grunn er Ridley Scotts nye film mer av en streit spenningsfilm enn den utgir seg for å være.

Publisert

Body of Lies - USA, 2008. Regi: Ridley Scott. Med: Leonardo DiCaprio, Russell Crowe, Mark Strong, Golshifteh Farahani , Oscar Isaac

Aldersgrense: 15 år

Roger Ferris, i Leo DiCaprios skikkelse, er amerikansk etterretningsagent i Midtøsten. Han er selvfølgelig den beste i det han gjør, helt ned til å beherske det lokale språket. Ikke minst fordi han faktisk ser på araberne som mennesker. I motsetning til sjefen Ed Hoffman (Russell Crowe), som telefonstyrer Ferris mens han selv kjører ungene til skolen og tar seg av andre trivialiteter i sitt beskyttede, amerikanske forstadsliv.

Det er alltid spennende når Ridley Scott lager film, selv om han ikke alltid innfrir forventningene. Det vil si, den ganske elendige «A Good Year» (også med Russell Crowe), var vel et unntak i og med at det var vanskelig i det hele tatt å bygge seg opp noen forventninger til den.

I «Body of Lies» gjør Leo DiCaprio nok en «ensom blant ulvene»-rolle, som kan minne om både den i «The Departed» og den i «Blood Diamond» - og han gjør den godt. Crowe, derimot, har ikke fått mye å spille på, til tross for at Scott er såpass til Crowe-fan at han synes å måtte ha ham i hver bidige film han lager. Det eneste som gir Hoffman-karakteren et snev av tyngde, er hans fysiske pondus – det er unektlig litt artig å se Crowe som byråkrat med dvask ølmage. Men selv langt bedre skuespillere enn den hissige new zealenderen ville slitt med en rolle som nesten utelukkende kommuniserer via mobiltelefon.

«Body of Lies» er en thriller som prøver litt for hardt å være relevant. Den er både spennende og stilig (hallo, det er jo Ridley Scott), men i tillegg har både regissøren og manusforfatteren forsøkt å skape (eller beholde, siden det er basert på en bok) en aura av dramaturgisk autentisitet og politisk aktualitet som ikke nødvendigvis styrker filmen. Historien hadde muligens vært tjent med å konsentrere seg om noe færre karakterer og plottlinjer, og det er lovlig sent å sette i gang en utspekulert lure-de-al-Quaida-aktige-terroristene-fram-i-lyset-ved-å-skape-en-fiktiv-terrorgruppe-operasjon over en time ut i filmen.

For når alt kommer til alt, vil jo Scott aller helst underholde. Dette blir åpenbart når han slenger inn den obligatoriske, men lite troverdige romansen mellom Leo og en arabisk frøken, som gir hovedpersonen noe personlig på spill. Sikkert også inkludert for å understreke agentens genuine respekt og kjærlighet for folkene i Midtøsten, men det har vi uansett fått med oss for lengst.

Mange innvendinger her, men man må jo kunne stille høye krav til regissøren av «Blade Runner», «Alien» og «Thelma & Louise». Og la det være understreket, «Body of Lies» er god underholdning. Men den er ingen seriøs utfordrer til Urix når det kommer til utenrikspolitikk.

video_embed(11770,1);

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.