Umistelig ungdom

Kari Anne Moe fulgte politisk engasjert ungdom gjennom det året som har preget Norge mest siden krigen.

Publisert

«Til Ungdommen» - Norge, 2012

Regi: Kari Anne Moe

Med: Henrik Wangberg, Johanne Butenschøn Lindheim, Sana El Morabit og Haakon Veum.

«Til Ungdommen» startet som en dokumentar med et ganske enkelt premiss. Nemlig å følge fire politisk engasjerte ungdommer gjennom ett år med forberedelser, og senere gjennomføringen av skolevalget i 2011. Som vi alle vet ble den sommeren enormt preget av tragedien som fant sted den 22. juli. Ingen av ungdommene ble upåvirket, men spesielt Johanne Butenschøn Lindheim ble preget da hun var på Utøya den dagen en terrorist bestemte seg for å ramme AP midt i hjerteroten.

Kari Anne Moe som står for regien har valgt å la ungdommene fortelle sine egne historier. Det stilles ingen spørsmål til de involverte, og heller ingen fortellerstemme som forklarer hvorfor ungdommene gjør som de gjør. Det blir heller fortalt gjennom små innblikk i deres liv som kan forklare de forskjellige standpunktene, politisk sett.

Den ferske SU-politikeren Sana El Morabit er sjarmerende der hun gruer seg til sin første debatt, en debatt hun fomler seg fram gjennom uten aldri å mangle den brennende entusiasmen som kjennetegner det lille partiet. Henrik Wangberg som representerer FpU prøver så godt han kan og forsvare partiet han brenner for, men blir tydelig sliten når andre mennesker konfronterer han med de mest kontroversielle standpunktene FrP har tatt gjennom årene. Det meste av humoren i filmen kommer fra Haakon Veums (Unge Høyre) historie, der ungdomsfest i herlig kontrastfylt samspill med søt søndagsmiddag med besteforeldre burde få frem latteren i de fleste. Noe som føles bra, med tanke på hva som skal komme.

For vi kommer til Johanne og hennes historie. Alle som ser på filmen vet så inderlig godt hva hun er på vei til og det er hjerteskjærende å se hvordan hun ringer sin mor på kvelden før for å forsikre henne at hun er "i live" på spøkefullt vis. Det er tungt men likevel intimt, når kameraene fanger de lystige timene på øya, den siste kvelden. Senere, når Johanne forteller om sine opplevelser den 22. juli, er det veldig nakent og sårt der hun snakker rett inn i linsen. En sterk sekvens som viser hvor bra dokumentarer kan være.

Men dette er også den sterkeste siden av en ellers helt ok film. For jeg må være kritisk til filmen ellers, noe som ikke er lett med tanke på vendingen filmen tar. Dette er faktisk en av de vanskeligste filmene jeg noengang har anmeldt, akkurat på grunn av dette aspektet av «Til Ungdommen». Før tragedien på Utøya føles historiene meget kjente og filmen ellers som en heller typisk dokumentar. Vi får aldri helt innblikk i hvorfor ungdommene føler så sterkt for politikken de står for. Det er også en del sekvenser som føles repeterende og direkte unødvendige. Dette er ikke kritikk av 22. juli, men altså dokumentaren som plutselig får dette som en sentral del av tematikken.

Så for å oppsummere, se «Til Ungdommen» for det unike og sterke innblikket den gir med tanke på tragedien på Utøya. Det kan vi alle trenge i en tid der ofrene til tider har blitt litt glemt i all diskusjonen rundt gjerningsmannen.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.