Stilsikker tristesse

Velspilt og formsikker, men litt uforløst norsk debutfilm.

Publisert

Inn i mørket - Norge 2012. Regi: Thomas Wangsmo. Med: Thorbjørn Harr, Fridtjov Såheim, Ellen Dorrit Petersen, Laila Goody, Kåre Conradi

Debuterende langfilmregissør Thomas Wangsmo er ung, men har laget en film med en svært voksen tematikk. «Inn i mørket» handler om to par med jevngamle barn i samme forstadsmiljø, som får livet snudd på hodet når det ene paret kjører på det andre parets sønn i et uoppmerksomt øyeblikk. Filmen følger deretter både paret som satt i bilen, og paret som venter på at barnet deres skal våkne fra koma. Og som etter hvert får mistanke om noen omstendigheter som sjåføren holdt skjult for politiet i det rutinemessige avhøret etter kollisjonen.

Tittelen lyver ikke, dette er rimelig dystre saker. «Inn i mørket» har dessuten et ytterligere trist bakteppe. Den er produsert av Daniel Henriksbø, en av de to filmarbeiderne som ble tatt av bølgene i fjor i forbindelse med opptak til filmen «Skumringslandet». «Inn i mørket» skulle bli den unge og lovende produsentens langfilmdebut, bare måneder før han også skulle ha kinopremiere på «Skumringslandet».

«Inn i mørket» er laget på lavt budsjett, men med høye ambisjoner. Foran kamera står en erfaren og talentfull gjeng, med Thorbjørn Harr, Fridtjov Såheim, Ellen Dorrit Petersen og Laila Goody i de mest sentrale rollene. Filmens premiss, med en handling som kretser rundt noen få karakter på omtrent like få innspillingssteder, er åpenbart ikke det mest kostnadskrevende. Filmskaperne har imidlertid lagt mye arbeid i et rent og delikat uttrykk som tilføyer mer screen value enn man rent faktisk har hatt på produksjonskontoen. Den minimalistiske stilen er riktignok ikke helt forløst, men vitner om en regissør som er seg bevisst sitt formspråk.

Både stil og stemning underbygges effektivt av filmens ekspressive musikkbruk – som riktignok ikke er alt for oppfinnsom, med enten triste ballader eller kontrasterende operetter.

Dramaturgisk sett virker historien litt dratt ut, i tillegg til at den har en noe umusikalsk slutt. Kan hende det hadde vært bedre å lage en kortere film ut av dette materialet, alternativt å gå enda dypere inn i den mørke materien. Selv om historien for så vidt krever det vekslende fortellerfokuset, i hvert fall slik manusforfatter og regissør Wangsmo har valgt å fortelle den, tok jeg meg i å tenke at det ville vært enda sterkere om filmen i større grad hold seg til ett av de impliserte parene.

Ikke desto mindre er «Inn i mørket» et velspilt, formsikkert og svært hederlig debutarbeid fra en regissør det skal bli spennende å følge videre. Og fra en produsent som tragisk nok ikke lenger er blant oss.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!