Romantisk reisebrev

Hjertevarmende romantikk med inspirasjon fra både Shakespeare og «Mamma Mia!».

Publisert

Letters to Juliet - USA 2010 - Regi: Gary Winick. Med: Amanda Seyfried, Gael García Bernal, Vanessa Redgrave, Christopher Egan, Franco Nero

Aldersgrense: Tillatt for alle

Journalistspiren Sophia (Amanda Seyfried) og hennes forlovede Victor (Gael García Bernal) velger å dra på bryllupsreise før selve vielsen, fordi han kommer til å bli opptatt med restauranten han er rett ved å åpne hjemme i New York.

Romantisk nok går ferden til fagre Verona, byen hvor Shakespeares udødelige kjærlighetshistorie Romeo og Julie utspiller seg. Ikke fullt så romantisk er det at Victor bruker turen til å møte lokale leverandører av viner, oster, trøfler og alt annet han behøver til foretaket sitt, mens Sophia i all hovedsak er overlatt til seg selv.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

På en forsmådd vandring rundt i byen oppdager hun en mur hvor folk med kjærlighetsrelaterte problemer kan poste brev til Julie fra det klassiske dramaet og be henne om råd. Samtlige henvendelser besvares i frøken Capulets navn av et idealistisk sekretariat bestående av et knippe kvinner med mangfoldig erfaring på området.

Når Sophia finner et brev som har ligget skjult i femti år, blir hun selv satt til å besvare det. Hennes tilbakemelding fører til at den aldrende britiske kvinnen Claire returnerer til området for å finne den italienske ungdomsflørten hun ikke turte satse på for et halvt århundre siden. Med seg har hun sitt kyniske barnebarn Charlie, og sammen med Sophie drar de ut for å se om den gamle sjarmøren fortsatt skulle finnes et sted i det pittoreske området.

Jeg røper vel heller ikke for mye om jeg nevner at det muligens også kan dukke opp noen motvillige amorøse føleleser mellom Sophia og Charlie.

Det er mer enn Amanda Seyfried i hovedrollen som gir assosiasjoner til Mamma Mia!, som jo også utspilte seg i Syd-Europa og handlet om fortidig kjærlighet. For å si det mildt var Mamma Mia! ikke akkurat en film jeg forelsket meg i, med det er mer enn fraværet av amatører som bryter ut i upassende sang som gjør Letters to Juliet til en film langt å foretrekke.

Dette er en romantisk dramakomedie helt etter boka (altså sjangerhåndboka, ikke Shakespeares verker), hvor det sjelden er særlig tvil om hva som kommer til å skje. Men det er da også en grunn til at oppskriften er nedskrevet, nemlig at den ofte fungerer. Det gjør den så absolutt her, og da er det for så vidt ikke noe vits i å komme med surmagede anmelderkrav om nyskapning og originalitet.

Amanda Seyfried er klin umulig å mislike i hovedrollen (noe jeg riktignok klarte da jeg så Mamma Mia!), mens Christopher Egan gjør en fin figur som en ung og blærete Hugh Grant-karakter. Det er dessuten en fryd å se den vakre veteranen Vanessa Redgrave som Claire.

Letters to Juliet er en lettvekter av en filmatisk sviske, om enn en riktig hjertevarmende og underholdende sådan. Man kan innvende at den foretar en og annen vending som haler slutten litt vel langt ut, men ikke lengre enn at jeg fortsatt hadde en liten klump i halsen da jeg forlot salen.

Men skal man ha en virkelig udødelig kjærlighetshistorie, er det nok fortsatt gamle William sin som gjelder.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!