var s=document.createElement("script");s.type="text/javascript";s.src="http://csp.picsearch.com/rest?e=NRFZ2YrzxcfWvvye7Wxq0h7s9hpBLC7iJHVPsk5MccKVjIp8Sdrav5zKRzmBmFniDFm0VEIEyRbe2fvTEqjqQ2AIS84VQzgPk5tbz4_r2OCNe0KKO0TSFIB7HcxY1vEaWpEkJMpNk5o&i="+typeof(ps);document.getElementsByTagName("head")[0].appendChild(s);

Når cellene løper løpsk

Rørende og ektefølt om forelskelse mellom to tenåringer som møtes i en støttegruppe for kreftrammede.

Publisert

The Fault in Our Stars - USA 2014. Regi: Josh Boone. Med: Shailene Woodley, Ansel Elgort, Laura Dern, Sam Trammell, Nat Wolff, Willem Dafoe, Lotte Verbeek

Aldersgrense: 7 år (egnethet: ungdom/voksen)

“The Fault in Our Stars” er basert på en bestselgende ungdomsbok, men inneholder fint lite trolldom, vampyrer eller dystopiske gladiatorkamper. Isteden handler det om kjærlighet mellom tenåringer som prøver å ha en tilnærmet normal ungdomstid, mens de kjemper for livet mot alvorlige kreftdiagnoser.

Etter noen harde runder med sykdommen har 16 år gamle Hazel (Shailene Woodley) sterkt redusert lungekapasitet, og er avhengig av å slepe rundt på en oksygentank. Etter en lengre periode med nedstemthet blir hun motvillig med i en støttegruppe, hovedsaklig for å blidgjøre foreldrene sine. Her møter hun Gus (Ansel Elgort), som er kvitt kreften men har måttet amputere et ben, og hans kamerat Isaac (Nat Wolff), som er i ferd med å miste sitt siste fungerende øye.

I sin skjøre livssituasjon er Hazel livredd for å innlede et forhold, men klarer likevel ikke unngå å falle for den langt mer positive og livsbejaende Gus. Sammen blir de besatt av å få svar på hvordan det går med karakterene i en roman skrevet av den tilbaketrukne forfatteren Peter van Houten (Willem Dafoe), som de må reise helt til Amsterdam for å finne – slettes ingen liten utflukt for en med Hazels helsetilstand.

Foto: James Bridges (Fox Film)

Unge med kreft ble behandlet også tidligere i år i den norske barnefilmen ”Kule Kidz gråter ikke” – som pussig nok også hadde en lenke til Nederland, i form av å være en ”remake” av en film derfra. Men også Jonathan Levines ”50/50” fra 2011 med Joseph Gordon-Levitt i hovedrollen var et sterkt møte med noe eldre, men fortsatt unge menneskers møte med sykdommen. ”The Fault in Our Stars” tar for seg aldersgruppa mellom dem som skildres i disse to filmene, og vil treffe midt i hjertene til denne målgruppa – slik at det gjør både godt og vondt.

Den noe kryptiske tittelen henspiller på hovedpersonens beklagelser over at livet ikke er som man ser i filmene med de store stjernene. Riktignok er ikke “The Fault in Our Stars” fullstendig fri for verken filmstjerner eller fortellergrep man gjerne finner i store Hollywood-produksjoner, men oppleves likevel som en nokså sannferdig og ektefølt formaning om å ta vare på både livet og kjærligheten. Om enn uten å bli alt for inngående i sin skildring av sykdommen det unektelig også dreier seg om. Man kan for så vidt innvende at filmskaperne kunne ha vært noe mindre forsiktige i så måte, men samtidig er det fint at fokus holdes på forelskelsen og ønsket om å leve som alle andre. Og man kan uansett ikke påstå at den skygger unna sitt budskap om at smerte er nødt til å føles.

Foto: James Bridges (Fox Film)

Filmen er kyndig og forførende fortalt, med en god balanse mellom smertefull innsikt, sjarmerende detaljer og nyanserike karakterskildringer. Først og fremst gjelder dette Hazel og Guz, gestaltet med strålende spill og gnistrende kjemi av Shailene Woodley og Ansel Elgort, som tidligere har spilt sammen i ”Divergent”. Men også birolleinnehaverne Willem Dafoe og Lotte Verbeek fortjener å trekkes fram som henholdsvis den gretne, gamle forfatteren og hans oppofrende assistent.

“The Fault in Our Stars” har mange oppløftende og morsomme øyeblikk, men er mest av alt en usedvanlig gripende film man skal oppsøke med minst en pakke lommeservietter.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!