Foto: Fantefilm

Lite ridderlige grenseforviklinger

Krimkomedie basert på en spesialskrevet Nesbø-historie og en nedlatende holdning til området den utspiller seg i.

Publisert

Norge 2011
Regi: Magnus Martens
Med: Kyrre Hellum, Mads Ousdal, Henrik Mestad, Andreas Cappelen, Arthur Berning, Lena Kristin Ellingsen, Fridtjov Såheim
Aldersgrense: 15 år

Med Hodejegerne som stadig fyller kinosaler rundt om i landet og Snømannen som skal bli til Hollywood-film med selveste Martin Scorsese som regissør, kan det synes som alt Jo Nesbø tar i blir til filmatisk gull. Det er imidlertid ikke helt sant. Av hensyn til de involverte bør jeg unnlate å nevne kortfilmen Konto og gitar fra i fjor, regissert av Nesbø selv sammen med skuespiller Henrik Mestad. Men nå har altså produsentene i selskapet Fantefilm (Fritt vilt-trilogien) og regissør Magnus Martens (United) fått fatt i en originalhistorie for film skrevet av suksessforfatteren, uten at resultatet kan sies å være spesielt glitrende.

"Arme riddere" er en krimkomedie med tydelig inspirasjon fra både Storbritannia og Danmark, nærmere bestemt filmer som "Snatch", "Lock, Stock and Two Smoking Barrels", "Blinkende lykter" og "I Kina spiser de hund". Den befinner seg altså i omtrent samme sjangerlandskap som Tomme tønner-filmene, men er ikke like skranglete – og dessverre heller ikke like sjarmerende som i hvert fall den første filmen om Ali-banden var.

Vår arme hovedperson heter Oscar Svendsen (Kyrre Hellum) og jobber på en bedrift for rehabilitering av kriminelle. Her overtales han inn i et tippelag med tre hardbarkede forbrytere (Mads Ousdal, Arthur Berning og Andreas Cappelen), og kort tid etter vinner de en betydelig sum som ikke uten videre lar seg dele på fire. Dermed går det raskt mot en utrensing i tippelagets rekker, med alt det innebærer av blodsøl og parterte kroppsdeler til besvær.

Historien fortelles i tilbakeblikk av den pressede hovedpersonen i avhør, hvor han må overbevise den uberegnelige etterforskeren Solør (Henrik Mestad) om sin relative uskyld etter å ha våknet med masse lik rundt seg og en hagle mellom hendene. Den pågående dialogen mellom Hellum og Mestad utgjør filmens sterkeste partier, med flere artige og overskuddspregede øyeblikk.

Humoren for øvrig er dels fundert i klassiske forviklinger og dels i fordommer mot området den utspiller seg i, nemlig Halden og de dertil hørende grensetraktene. Her går det i harryhandel, pornosjapper, plastikkjuletrær, sydenreiser, countrymusikk, solariumsfarging og diverse annet som er ment å være morsomt fordi det bare er så jævlig white trash, ass. Denne nedlatende holdningen til norsk folkelighet fra filmskapernes side står i veien for både humoren og alvoret i denne filmen – i enda større grad enn i Hans Petter Molands En ganske snill mann, en annen synder i så måte.

Krimkomedien Arme riddere prøver for hardt på å være både rå og hardkokt, med et resultat som verken er spesielt spennende eller morsomt. Det er med andre ord lite sannsynlig at denne Nesbø-historien ender i Hollywood.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!