Foto: Nordisk film

Kongens nei: Storslått drama som vil fenge stort

«Kongens nei» er blitt et storslått, menneskelig drama mange kommer til å se.

Publisert

Kongens nei - Norge 2016. Regi: Erik Poppe

Med: Jesper Christensen, Anders Baasmo Christiansen, Tuva Novotny, Karl Markovics, Katharina Schüttler, Juliane Köhler, Rolf Kristian Larsen, Andreas Lust, Erik Hivju, Arthur Hakalahti, Sofie Falkgård, Ingrid Ross Raftemo, Magnus Ketilsson Dobbe, Lage Kongsrud, Ketil Høegh, Gerald Pettersen

Aldersgrense: 9 år

Med sin skildring av tre døgn i april 1940, da Norge ble invadert av det nasjonalsosialistiske og stadig ekspanderende Tyskland, plasserer ”Kongens nei” – som nylig ble utpekt til Norges Oscar-kandidat – seg i tradisjonen for norske påkostede produksjoner med utgangspunkt i andre verdenskrig.

Nærmere bestemt handler filmen om da landets konge Håkon den 7. ble stilt overfor et ultimatum fra den tyske stormakten, mens den norske regjeringen forsøkte seg på en nokså fåfengt forhandlingslinje.

Filmen er regissert av Erik Poppe, som tidligere har laget «Schpaaa», «Hawaii, Oslo», «De usynlige» og «Tusen ganger god natt». Han beveger seg til dels over i nytt farvann med en såpass bredt anlagt storfilm satt i en historisk setting, men viser seg å være rette mann i registolen. Poppe har aldri vært redd for å gå etter de store følelsene, og dette viser seg som en styrke når han her skal manøvrere oss gjennom en fortelling om storpolitikk, vekting av prinsipper og en ikke nødvendigvis enkel avgjørelse for en sindig og stridssky monark.

Foto: Nordisk film

Storslått og intimt

Manuskriptet, som er skrevet av Harald Rosenløw-Eeg og Jan Trygve Røyneland (inspirert av Alf R. Jacobsens bok med samme tittel), lar en relativt stor del av handlingen utspille seg gjennom dialoger mellom mennesker, uten at dette demper dramatikken – nettopp fordi det dreier seg om mennesker stilt ovenfor særdeles skjebnesvangre valg.

«Kongens Nei» har likevel tilstrekkelig med vellagde stridssekvenser (deriblant senkningen av Blücher i Drøbaksundet) som minner oss om krigens alvor, og som vitner om at dette ikke er noe lavt budsjettert kammerspill. I tillegg skal filmen berømmes for en overbevisende gjenskapt tidskoloritt, inkludert eksteriørbilder fra hovedstaden slik den ikke lenger ser ut.

Screen9v2

Men midt i dette står altså et knippe mennesker, først og fremst den staute, danskfødte kongen og hans mer fyrrige kronprins Olav – spilt av henholdsvis Jesper Christensen og Anders Baasmo Christiansen, som begge leverer utmerkede rolletolkninger. Sentral er også den tyske ambassadøren Kurt Bäuer (Karl Markovics), som med sitt tilsynelatende genuine ønske om å styre landene unna krigshandlinger er tildelt en mer fasettert rolle enn hans landsmenn gjerne gis i denne typen fortellinger.

Nyansert og fokusert

Det virker med andre ord som at Poppe og hans kompani – sympatisk nok – har vært opptatt av å unngå den type forenklinger (eller regelrett omskrivinger) av historiske personer som for eksempel «Kon-Tiki» ble kritisert for.

DET VAR KONGEN SOM SA NEI da tyskerne kom. Det la grunnlaget for hele det norske monarkiet i vår tid.
DET VAR KONGEN SOM SA NEI da tyskerne kom. Det la grunnlaget for hele det norske monarkiet i vår tid. Foto: (Paradox/ Nordisk film)

Filmen kunne imidlertid muligens ha gitt et enda klarere innblikk i de mer konstitusjonelle sidene av kongens avgjørelse, som en – sjeldent nok – folkevalgt konge til dels uenig med en parlamentarisk valgt regjering. Men «Kongens nei» er like fullt både nyansert og fokusert i sin skildring av disse historiske timene, som så avgjort fortjener å løftes ut av lærebøkene og opp på kinolerret. Og med en såpass kyndig og medrivende utførelse, er det all grunn til å tro at den vil nå ut til et stort publikum.

(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));
(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!