Foto: Knut Koivisto / Nordisk Film

Intens og sitrende Larsson-film

Tro og utro adapsjon av Stieg Larsson fascinerer mer med personene enn mordgåten.

Publisert

Menn som hater kvinner - Sverige 2009. Regi: Niels Arden Oplev. Med Michael Nyqvist, Noomi Rapace, Sven-Bertil Taube, Peter Haber med flere.

Aldersgrense 15 år, frårådes unge under 15 år

«Menn som hater kvinner» er blitt noe så usedvanlig som både en tro og en utro adapsjon av en bok. Det taler på alle vis til filmens fordel.

For hvordan lager man en film over en bok som er lest av over 2,5 millioner svensker og halvparten av alle nordmenn? (for ikke å snakke om at Stieg Larsson er blitt en av verdens ti mest solgte forfattere).

Jo, man gir dem hva de vil ha, og man satser på andre faktorer enn bare spenningskurven.

For når sant skal sies, så er det den siste delen som fungerer dårligst i Niels Arden Oplevs filmatisering første bok i Milennium-serien. Undertegnede kan gjerne tilstå at når jeg så filmen hadde jeg ikke kommet meg helt til slutten av bok én. Likevel så gjettet jeg hva som kom til å skje i filmen lenge før det ble avslørt.

Og likevel fungerer det.

Lurt i en felle
Kort fortalt for de som ikke har lest boken: Michael Blomqvist, stjernejournalist i magasinet Millennium, blir dømt for ærekrenkelser mot den kjente industrimannen Wennerström. Med ett er hans anseelse og troverdighet forsvunnet. Kort tid etter fellende dom blir han kontaktet av industriherren Henrik Vanger (strålende spilt av Sven-Bertil Taube). Vanger vil hyre Blomkvist til å nøste opp i familiens 40 år gamle mordgåte.

For å velge Blomkvist til oppgaven, har Vanger hyret Milton Security til å gjøre en sikkerhetssjekk på journalisten. Denne foregår av nordisk krims mest usannsynlige heltinne på årtier, den piercede, emosjonelt mistilpassede hackeren Lisbeth Salander. Etter som mordgåten brer seg ut og blir mer kompleks, krysser Salanders og Blomkvists veier på mer enn et vis.

Ulmende intenst
Du skulle tro at når filmens mordgåte ikke helt lever opp til den sitrende spenningen man forventer, så ville filmen ta et mageplask. Det skjer ikke. Det er imponerende at Arden Oplev makter å skape en historie som fra begynnelse til slutt holder på en ulmende og tilstedeværende intensitet. Selv i transportetappene virker ikke den to og en halv time lange filmen nevneverdig for lang.

Det skyldes at man har klart å bevare den komplekse og intelligente atmosfæren fra Stieg Larssons bok. Og det skyldes først og fremst Michael Nyqvist og Noomi Rapace som gjør deg uhyre nysgjerrig på både Michael Blomqvist og Lisbeth Salander.

SE TRAILEREN HER

video_embed(10978);

Sterkt persongalleri
Mye glitrende er sagt om Rapaces Salander, og alt er sant. Hun spiller den ensomme hackeren med en knapphet som sender spenningen til nye nivåer.

Men også Nyqvist gjør en durabelig oppgave, spesielt fordi mange av Blomqvists sider rett og slett er strøket. Likevel er det som om Michael Blomqvist spretter ut fra bokarkene og inn på lerretet.

De er godt støttet opp av et glimrende birollegalleri. Vi har nevnt Sven-Bertil Taube som Henrik Vanger, men Peter Haber i en «ubecksk» Martin Vanger er minst like god.

Sammen med skuespillerne, har regissøren av «Menn som hater kvinner» satset på store landskap og små pennestrøk. Det er som om man inviteres til å lese mellom linjene. Svært lite staves med store bokstaver, og det er fint. Det gjør dette filmatiske møtet med en av Nordens mest elskede bøker både gjenkjennelig, djervt, sexy og friskt.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!