BLOGG SHOUT Tantetips: Silencio! (0)

Gåtefull mester

P. T. Andersons «The Master» er ikke fullt så mesterlig som man kunne håpe.

Publisert

The Master - USA 2012. Regi: Paul Thomas Anderson. Med: Joaquin Phoenix, Philip Seymour Hoffman, Amy Adams, Laura Dern, Jesse Plemons, Rami Malek

Aldersgrense: 11 år (egnethet: voksen)

Stor forventning har vært knyttet til «The Master», Paul Thomas Andersons første film siden det mektige oljeeposet «There Will Be Blood» fra 2007. For med en filmografi som også inkluderer titler som «Boogie Nights», «Magnolia» og «Punch-Drunk Love», kan det argumenteres for at Anderson fortjener samme tittel som sin nye film, hvor han nok en gang forsøker seg på å lage Den Store Amerikanske Filmen.

Joaquin Phoenix spiller filmens hovedperson Freddie, en tidligere marinesoldat som sliter med å tilpasse seg det ellers så optimistiske samfunnet i USA på femtitallet. Etter mye fyll og følelsesmessige utblåsninger, havner han i selskapet til Lancaster Dodd (Philip Seymour Hoffman) – en selvutnevnt mester innen filosofisk anlagt mystikk, som leder en bevegelse kalt «The Cause». Her finner den hittil så retningsløse Freddie både mål, mening og tilhørighet, samt en slags farsfigur i den karismatiske Dodd, som på sin side også har en viss nytte av den slagkraftige unge disippelen.

Det er unektelig et svært interessant tema Anderson har tatt for seg i sin nye film, som angivelig skal være inspirert av historien om scientologikirkens grunnlegger L. Ron Hubbard – og som samtidig bærer på et massivt potensial for å si noe om etterkrigstidens USA. «The Master» begynner med noen svært stilfulle sekvenser fra krigens siste dager i Stillehavet (som sender hilsener til klassikeren «South Pacific»), og følger på med mange enestående enkeltscener. Men historien som fortelles er i overkant subtil og utilgjengelig, noe som gjør at filmen som helhet føles noe uforløst.

Joaquin Phoenix har den rette energi og utstråling i hovedrollen, som en slags ung og farligere Sean Penn, og er et utmerket valg for rollen.

Philip Seymour Hoffman har gang på gang bevist sitt betydelige talent, og har utvilsomt karisma nok for sin sektlederrolle. Han gir imidlertid karakteren en innadvendt energi som gjør det vanskelig å tro på ham som åndelig fører av blindt troende. Det hjelper heller ikke i så måte at manuset er alt for tilbakeholdent på scener som demonstrerer den såkalte mesterens evner til overtalelse.

Filmen inneholder flere manifestasjoner av protagonist Freddies fantasier, som stort sett tjener mer til forvirring enn å gi oss et klarere bilde av hans sjelsliv. Når det til sist postuleres at han har fått en form for oppvåkning, er dette et resultat av en reise vi ikke helt har fått tatt del i – og det er strengt tatt noe uklart hva hans indre utvikling egentlig har gått ut på.

«The Master» byr på flere mesterlige øyeblikk, men er totalt sett for ugjennomtrengelig og gåtefull til å være det monumentale mesterverket man kunne håpe på.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.