Foto: Keith Bernstein/Scanbox

Et ganske uvanlig liv

Omfattende og severdig framstilling av Nelson Mandelas liv, med en imponerende Idris Elba i hovedrollen.

Publisert

Mandela: Veien til frihet - Storbritannia / Sør-Afrika 2013. Regi: Justin Chadwick. Med: Idris Elba, Naomie Harris, Robert Hobb, Fana Mokoena, Jamie Bartlett, Deon Lotz, Terry Pheto

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

«Mandela: Veien til frihet» bygger på Nelson Mandelas selvbiografi, og forteller om hans liv fra barndom i en liten landsby i Sør-Afrika via engasjement og lederverv i ANC og hele 27 år i fengsel, hovedsakelig på Robben Island, til å bli landets første demokratisk valgte president. (Om du oppfattet noe av dette som spoilere, bør du skynde deg og se denne filmen for å tette igjen de åpenbare hullene i allmennkunnskapene dine!)

Denne britisk/sør-afrikanske nokså store produksjonen har tatt lang tid å realisere, og skjebnen skulle ha det til at Mandela selv gikk bort samme dag som filmen hadde premiere i London. Det vil naturligvis være smakløst å kalle det god timing, men sammenfallet gjør i hvert fall ikke filmen noe mindre aktuell.

Ukas andre anmeldte filmer

Kvinnen i buret-anmeldelse: Det danskene virkelig kan
Boktyven-anmeldelse: Faller på sine velspilte knær
Norge sett fra utsiden

Hovedrollen som Mandela spilles av Idris Elba, som slo igjennom som Stringer Bell i «The Wire» og og for tiden er å se i «Luther». Den britiske skuespilleren (det stemmer, han er ikke amerikansk) leverer en overbevisende rolletolkning, som ikke går i fella av på død og liv å skulle imitere virkelighetens Mandela i ett og alt. Men som like fullt høres meget lik ut som originalen og, så vidt jeg kan se, fanger mye av hans vesen.

Biografifilmer av denne typen står gjerne i fare for å oppleves litt hurtigspolende og oppramsende i sitt forsøk på å inkludere i overkant mange begivenheter i den skildredes liv, og «Mandela: Veien til frihet» er intet unntak i så måte. Spesielt den første timen blir en litt vel heseblesende gjennomgang av en lang rekke vesentlige hendelser, men det skal også nevnes at mange av disse beskrives med nærvær og autentisitet (så får man heller bære over med en noe insisterende og overdreven musikkbruk). Men fra og med arrestasjonen (og igjen, dette er da ingen spoiler!) av Mandela blir også filmen langt mer fengslende, for å ta i bruk et opplagt ordspill.

Både Nelson Mandela og hans ekskone Winnie har angivelig gitt sin velsignelse til dette filmprosjektet, som sikkert kunne tegnet et mindre beundrende portrett av sin hovedperson. Men noen negative sider kommer dog til syne – og samtidig er det litt befriende at filmen ikke velter seg i svakhetene til den som portretteres, som biografifilmer til tider er i overkant opptatt av.

Filmskaperne går i det minste inn på uenighetene mellom Nelson og Winnie, og det er fint at det gjøres uten at sistnevnte svartmales i for stor grad (Naomie Harris skal for øvrig også berømmes for denne rolletolkningen). Filmen viser dessuten at Mandelas politiske gjennomslagskraft ikke bare skyldes hans unike evne til forsoning og tilgivelse, men også en vilje til å ta (blant sine medsammensvorne) kontroversielle avgjørelser.

Med sin ambisjon om å omfavne nesten hele hans historie, klarer ikke «Mandela: Veien til frihet» å komme helt under huden på sin hovedperson. Men den gir uansett en svært severdig framstilling av et ganske uvanlig liv.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!