Foto: Arthaus

Estetisk massakre

«Polytechnique» er en vakker og tankevekkende skildring av en grusom kanadisk skolemassakre.

Publisert

Polytechnique - Canada 2009. Regi: Denis Villeneuve. Med: Sébastien Huberdeau, Karine Vanasse, Maxim Gaudette, Evelyne Brochu

Aldersgrense: 15 år (Frarådes ungdom under 15 år)

(SIDE2:) Skolemassakrer har dessverre blitt et nokså utbredt fenomen, og fiksjonsfilmer om disse grusomme hendelsene har nesten blitt en egen sjanger – som fikk sitt bevegende startskudd med Gus van Sants Cannes-vinner «Elephant». Nylig hadde også estiske «Skoleklassen» norsk premiere.

Disse filmene føyer seg inn i en trend av filmer basert på virkelige volds- og terroranslag, som blir desto mer gripende av at publikum vet hvor lite godt det kommer til å gå til slutt.

Kanadiske «Polytechnique» tar for seg den såkalte Montréal-tragedien, som rystet hele landet i 1989. En ung student møtte en desemberdag opp på den tekniske høyskolen med rifle, og drepte til sammen 14 unge kvinner og skadet like mange, før han tok sitt eget liv. Ifølge selvmordsbrevet var han drevet til dette av sitt intense hat mot feminister, som han mente hadde ødelagt livet hans.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Filmen er lekkert fotografert i sort/hvitt, uten at fraværet av blodrødt gjør opplevelsen mindre opprivende. Snarere gir den estetiske distansen paradoksalt nok en større nærhet til hvordan det må være å oppleve noe så uvirkelig.

Filmen hopper fram og tilbake mellom timene før det smeller og de fatale minuttene for ugjerningen. I tillegg til morderen følger vi den mannlige studenten Jean-François og den kvinnelige Valerie, som vil utdanne seg til å bli flyingeniør.

I likhet med de øvrige skolemassakrefilmene, forsøker ikke «Polytechnique» seg på noen fullstendig forklaring av beveggrunnene for grusomhetene. Men så vil man da også i virkeligheten alltid sitte igjen med en mengde ubesvarte spørsmål i etterkant av slike meningsløse tragedier.

Ved å vise vanskelighetene karakteren Valerie møter på institusjonsplan i forhold til sitt utradisjonelle karrierevalg, klarer imidlertid «Polytechinque» med nokså enkle grep å vise at drapsmannens hat, om enn irrasjonelt, ikke eksisterer i et vakuum. Skolemassakrer dreier seg utvilsomt om dypt forstyrrede enkeltindivider, men har også klangbunn i dypere samfunnsmessige strømninger.

Med fiksjonsfilmens virkemidler tegnes et tankevekkende bilde av virkelige begivenheter, som viser at destruktiv fanatisme kan ha mange ansikter. «Polytechnique» er en rystende påminnelse om hvor skjørt livet er, men samtidig en markering av at vi aldri må la det stoppe opp.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!