Bedre på tragedie enn komedie

Jojo Moyes-filmatiseringen ”Et helt halvt år” begynner som en dårlig romantisk komedie, men tar seg betraktelig opp etter hvert som alvoret slipper til.

Publisert

Et helt halvt år.

USA 2016.

Regi: Thea Sharrock.

Med: Emilia Clarke, Sam Claflin, Matthew Leis, Charles Dance, Janet McTeer, Vanessa Kirby, Brendan Coyle, Samantha Spiro, Jenna Coleman.

Aldersgrense: Tillatt for alle.

Foto: (SF Norge AS)

”Et helt halvt år” er basert på den britiske forfatteren Jojo Moyes’ suksessroman med samme tittel, eller ”Me Before You”, som den heter på originalspråket. Derfor vil nok en del vite at ting kommer til å endre seg, når filmen innledningsvis tar form av en nokså typisk romantisk komedie fra de britiske øyer – attpåtil en ikke særlig god en.

Moyes har for øvrig selv stått for manuset til denne amerikanskproduserte filmen, som er spillefilmdebuten til tv-regissør Thea Sharrock.

Pleietrengende kjekkas

Vi møter Emilia Clarke, mest kjent som selveste Khaleesi Daenerys Targaryen fra ”Game of Thrones”, i hovedrollen som Louisa ”Lou” Clark, idet hun mister servitørjobben både hun og resten av familien hennes sårt trengte. Men etter litt prøving og feiling får hun heldigvis en godt betalt jobb som assistent for den pleietrengende unge herremannen Will Traynor (Sam Claflin), som er lam fra halsen og ned etter en ulykke.

I motsetning til arbeiderklassejenta Lou, kommer Will fra en svært bemidlet adelsfamilie, som endatil eier slottet i den lille byen de begge kommer fra. Hans far spilles for øvrig av Charles Dance, også kjent som Tywin Lannister, så her har vi å gjøre med en aldri så liten ”Game of Thrones”-reunion.

Etter hvert innser Lou at den nye stillingen hennes sannsynligvis er av midlertidig art. Den tidligere svært så aktive kjekkasen har nemlig kun tenkt å gi tilværelsen som funksjonshemmet et halvt år, og mer enn noe annet dreier jobben hennes seg om å muntre ham opp i denne siste tiden.

Kledelig alvor

I begynnelsen er det som sagt vanskelig ikke å møte filmen og alle dens lite artige vitser og påfunn med skepsis, mens Emilia Clarke må overspille alle tenkelige varianter av ansiktsuttrykk som sier ”aj, dette er skikkelig awkward” – og enda et par til. Men etter hvert kommer alvoret krypende, eller snarere sittende i rullestol, og det kler unektelig filmen godt.

Og det skal altså ikke bare handle om å brått være sterkt funksjonshemmet, da ”Et halt halvt år” også tar opp det betente temaet om hvorvidt man i en slik situasjon skal kunne velge å avslutte sitt liv.

Det er heller ikke til å komme fra at Emilia Clark har et betydelig overskudd av sjarm, og etter hvert føler man dessuten på en viss kjemi mellom henne og Sam Claflin som ikke er alle kjærlighetsfilmer forunt.

Joda, filmen unngår mange vanskelige detaljer rundt aktiv dødshjelp, og den kunne med hell ha gjort mer ut av klasseaspektet den også tar opp. Men ikke desto mindre skal den ha for at den faktisk adresserer disse sakene, samtidig som den utvikler seg til å bli en fin og til dels bevegende kjærlighetshistorie.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!