Alt annet enn rottegift

God mat og god film er ofte en god kombinasjon, og tegnefilmen "Rattatouille" har masse godt på menyen.

Publisert

Rottatouille (Ratatouille) – USA 2007. Regi: Brad Bird.

Aldersgrense: 7 år.

Er det ei rotte som fortjener å få en tegnefilm, så må det være franske Remy. Dette ene skadedyret har en spesiell luktesans og en spesiell interesse for mat. Det får uante følger både ute på landsbygda og inne i storbyen.

Selv med norsk tale blir man dratt inn i en fantastisk atmosfære av sjarm, finesse og detaljer. Det er nesten så man lukter litt når denne kultiverte karen ender opp i en restaurant i Paris. Her hjelper han ryddegutten Linguini med å gjøre det stort som kokk.

Moralen er egentlig ikke så viktig å henge seg opp i. Den er som amerikanere gjerne vil ha den på film. Alle kan, selv den minste av dem, bare man ikke setter grenser for egen utvikling og realisering av drømmer. Nå skal det sies at tilfeldigheter spiller en stor rolle der rotta Remy kravler seg inn i den aktuelle restauranten. Et veivalg i kloakken var det som skulle til for at verdens kulinariske hovedstad får en helt spesiell matopplevelse. Sjelden har rotter gjort et bedre inntrykk.

Animatørene i Pixar har virkelig fått tilbake mye av den nesegruse beundringen som ble borte etter idiotfilmen "Biler". Regissør er da også Brad Bird, mannen bak fantastiske "The Incredibles". Her virker det som om det meste klaffer nesten perfekt. Historien er god, teknikken blendende og kreativiteten ikke drept av produsentene. Kanskje det franske kjøkken har hatt en viss innvirkning.

Med hovedfilmen følger det en syk og hysterisk kortfilm fra det samme fantastiske firmaet. "Det store løftet" er i sannhet en bonus å glede seg over.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!