Foto: (Privat)

Psykolog bekymret for ny TV-trend

- Når vi har en trend som sier «vis frem alt, dette kan vi snakke om», så kan det lure de med lite apparat og støtte i ryggen til å åpne seg, sier psykolog Hedvig Montgomery.

Publisert

(SIDE2): NRK-serien «Jeg mot meg», der åtte unge mennesker dokumenterer sine psykiske utfordringer, hadde premiere mandag, men har allerede fått mye oppmerksomhet.

I serien forteller de medvirkende åpent om hvordan de har det gjennom en videodagbok over tre måneder. De sliter med blant annet angst, depresjon, ensomhet, treningsforstyrrelser og rusproblemer. En gang i uken samles de til gruppesamtaler med psykolog Peder Kjøs.

JEG MOT MEG: I den nye NRK-serien, Jeg mot meg, forteller åtte unge mennesker åpent om sine psykiske utfordringer.
JEG MOT MEG: I den nye NRK-serien, Jeg mot meg, forteller åtte unge mennesker åpent om sine psykiske utfordringer. Foto: Nrk

- Alle deltakere skal leve videre med seg selv

Psykolog Hedvig Montgomery, som har jobbet med svært mange reality-produksjoner, er skeptisk til hvorvidt det er positivt for unge mennesker å være så åpne om sine psykiske lidelser på TV.

I en kronikk i Rushprint skriver hun generelt om at «reality møter journalistikk på stadig fler flater», og diskuterer redaksjonenes ansvar overfor de som forteller sine historier i media. Montgomery understreker at hun ikke snakker spesifikt om «Jeg mot meg», men at hun trekker frem serien som et eksempel på TV-trenden som handler om å vise frem sine svakheter.

- Jeg har ingenting å utsette på «Jeg mot meg», tvert imot så vet jeg at deltakerne i akkurat den serien får god oppfølging. Jeg er mer bekymret for at denne TV-trenden kan få veldig mange unge mennesker til å åpne seg om sine problemer på Instagram og blogger. Når vi har en trend som sier «vis frem alt, dette kan vi snakke om», så kan det lure de med lite apparat og støtte i ryggen til å åpne seg, sier Montgomery til Side2.

I kronikken skriver hun om at unge mennesker ikke nødvendigvis kjenner seg selv godt nok til å forstå konsekvensene av å blottlegge seg på denne måten:

- Alle deltagere skal leve videre med seg selv. Enten de stiller på en debatt, i en dokumentar eller i et reality-program, skal de leve videre med de historier som blir fortalt om dem. En lærdom fra reality-tv, er at deltagerne tar skade når spennet mellom hvordan de fremstilles og hvordan de faktisk er, blir for stort. Det er også en lærdom at mennesker i opprivende livsfaser eller som er unge, ikke kjenner seg selv godt nok til å forstå konsekvensene av hva de gjør og sier. Rett etter en livskrise eller i tenårene og tidlig i 20-årene, er risikoen større for at man stiller opp på ting som rett og slett ikke er bra for en, skriver Montgomery.

Videre understreker psykologen at produksjon og kringkaster får et ekstra stort ansvar når de lar unge mennesker fortelle åpent om sine utfordringer og lidelser.

- For produksjonsselskap og kringkaster stiller dette ytterligere krav til kunnskap, kilde-kritikk og også psykologisk forståelse av sine deltagere. Jo dypere media går inn i den private sfære for å berøre sine seere, jo større ansvar for de personer som stiller opp, skriver hun videre.

- Krever at redaksjonen er klar over ansvaret

Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, er enig i at det absolutt er presseetisk utfordrende for en redaksjon å skulle fortelle unge menneskers historie på den måten NRK gjør i «Jeg mot meg».

- At unge mennesker skal by på seg selv på denne måten, innebærer at redaksjonen påfører seg et særlig stort ansvar. Redaksjonen må være klar over at det å fortelle om problemene sine på denne måten, kan gjøre dem enda mer sårbare. Og kanskje forventer deltagerne en form for oppfølging i ettertid, og sier Løken Stavrum, og legger til:

- Uansett alder er det vanskelig å vite hva det innebærer å stå frem i media, og spesielt vanskelig for unge mennesker, som er i en formende fase, sier Løken Stavrum.

- At noen står frem og forteller er veldig viktig

Samtidig mener Løken Stavrum at det er viktig å rette oppmerksomhet på psykisk helse, spesielt med tanke på hvor mange unge mennesker som sliter psykisk i dag.

- Helsepersonell hadde kunnskap om selvskading lenge, men vi andre var ikke klar over omfanget før folk åpnet seg om det. Det at noen står frem og forteller om slike ting, er veldig viktig for oss alle. De bidrar til klokskap i samfunnet. Så kan vi bare håpe at de også blir møtt med klokskap.

Hun henviser til siste episode av Trygdekontoret, der familien Kåss Furuseth fortalte åpent om hvordan det var å miste både mor og bror i selvmord.

- Der diskuterte de hvorvidt pressen har vært for tilbakeholden med å skrive om selvmord. Denne varsomheten har jo pressen hatt i beste mening, men vi registrerer jo at både pårørende og fagfolk ofte har ønsket større åpenhet.

- Redaksjonene må være kloke og reflekterte

Montgomery understreker at det er produksjonsselskapet og kringkasterens ansvar å ivareta unge menneskers historie og selvbilde når de inviterer dem til å fortelle sin historie.

- En 17-åring kan ha et sterkt ønske om å fortelle om sin selvskading, uten at det er nyttig for henne å gjøre det, skriver psykologen.

Løken Stavrum er enig i at det utvilsomt hviler et tungt ansvar på redaksjonen her, og henviser til Vær varsom-plakaten punkt 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.»

- Det er mange måter å formidle et budskap på. Og alle mennesker – unge som gamle - er forskjellige. Men redaksjonene skal ta et særlig hensyn når barn omtales, nettopp fordi de i mindre grad er klar over hva en medieomtale kan føre til. Redaksjonene må være kloke og reflekterte. De må balansere publiseringen opp mot alle de hensynene de skal ta, sier Løken Stavrum.

Unge har også rett til å fortelle sin historie

Prosjektredaktør i NRK, Gitte Calmeyer, sier at de med serien «Jeg mot meg» har hatt fokus på at unge mennesker også har en rett til å fortelle sin historie, selv om den er både personlig og vanskelig.

Hun påpeker at hovedhensikten med serien er å sette fokus på unge mennesker som sliter med en mental plage som stopper dem i å leve livene sine og hindrer dem i videre utvikling.

- Det er mange der ute både direkte berørte, men også foreldre venner som blir involverte når noen i familien slutter å fungere optimalt. Vi ønsket også å avmystifisere terapi , skape mer åpenhet og vise at det finns hjelp og få, sier hun.

- Men NRK har et ansvar for å beskytte både medvirkende og tredjeperson i tråd med alle presseetiske og juridiske regler. Dette har vi hatt med oss i hele prosessen, sier Calmeyer.

Foto: Nrk

Prosjektredaktøren understreker at de hele veien tydeliggjør at serien viser deltakernes subjektive historier, og at historiene er klippet på en måte som fremstiller deltakernes personlige opplevelser.

- Denne serien er tuftet på deltagernes personlige liv og det de selv opplever er en sannhet i sitt liv. Der det berører tredjeperson har disse blitt kontaktet og noen har også fått tilsvar i samme program.

Får tett oppfølging

Hun tror «Jeg mot meg» engasjerer fordi TV-seerne vil se troverdige og gjenkjennelige situasjoner.

- Når personer i tillegg er ærlige og åpne og blir fremstilt sannferdig så skaper det en relasjon til seerne. Slik sett er det kanskje naturlig at mange blir engasjert og også kanskje berørt av å følge disse modige deltagerne, sier Calmeyer.

Det har nå gått et år siden NRK avsluttet innspillingen.

- Alle de medvirkende har hatt denne tiden på å forberede seg, slik at de sånn sett er skodd. Under sendingene nå så er det tett oppfølging av produksjonsselskapet og psykolog, og kan også selv ta kontakt hvis de ønsker. Kan også nevne at alle deltagerne har sett episodene på et tidspunkt da de selv kunne være med å påvirke det ferdige resultatet.

LES OGSÅ:Facebook gir tenåringer angst

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!