Foto: Elisabeth Lunder (Romerikes Blad)

- Jeg avviser 5-10 prosent

Kirurg Lykke er reisende i plastisk kirurgi.

Publisert

(Romerikes Blad) Kirurg Nils Lykke har vært på kampanjetur til Jessheim for å hente flere kunder til plastisk kirurgi.

Oslo-klinikken Teres Nobel jakter på folk som vil forandre deler av kroppen ved å legge seg under skalpellen.

Kirurgen legger ikke skjul på at befolkningsveksten på Øvre Romerike er årsaken til at klinikken reiser ut og tilbyr gratis og uforpliktende konsultasjon.

– Det er ikke lenger politisk ukorrekt å ønske å forbedre utseendet, sier kirurgen, som tidligere har lappet sammen trafikkofre og brannskadede på offentlige sykehus.

– Hvorfor forlot du sykehuset for skjønnhetsindustrien?

– Jeg får gjøre mer av det jeg har lyst til. I privat klinikk opererer jeg fire fulle dager i uka, i sykehus blir det en til to dager der jeg gjør det jeg er utdannet for. Mangelen på operasjonsstuer er den viktigste årsaken til at det er slik, sier Lykke.

Mye pupp

Brystkirurgi utgjør en stor del av arbeidet hans. De fleste vil ha mer, noen vil ha mindre – og mange vil løfte bryster som henger.

– Jeg oppfatter jobben min som meningsfull, kravene til gode resultater er vel så høye når du opererer friske mennesker. Man må være skjerpet, sier han.

– Hvor mange avviser du?

– Fem-ti prosent. Det er en viktig del av jobben min å gjennomdiskutere forventningene på forhånd. Ikke alt kan fikses akkurat slik du har sett på et bilde og vil ha det. Det er dessuten viktig at pasienten er klar over risikomomentene: Smerter, rekonvalesenstid, reoperasjon. Før pasienten bestemmer seg, må summen av nytte og kostnad på bordet, sier Lykke.

Etisk standard

– Har du noen skrupler med å tilhøre «skjønnhetsindustrien»?

– Ikke alt er bare bra. Det kan bli for mye fokus på karosseriet og for lite på innmaten.

– På den annen side: Bankene reklamerer for lån og bilbutikkene for forurensende biltrafikk. Sånn er verden i dag. Når det er sagt, må jeg også si at jeg er far til tre døtre, og at jeg er opptatt av at de ikke skal påvirkes negativt av det jeg holder på med på jobben. Vi har en etisk standard, og er ansvarlige for å gi folk råd som er gode for dem på sikt. Kommer det en 20-åring med en god, helt vanlig kropp – og vil forstørre brystene, da er det mitt ansvar å fortelle henne at hun ser helt vanlig ut og at et inngrep også kan få konsekvenser for henne i framtidige graviditeter og amming.

– God psykisk helse er en god grunnmur for å akseptere seg selv som man er. Henviser du av og til til psykolog?

– Hvis vi får pasienter som har definerte psykiske vansker, adhd og lignende, krever vi en uttalelse fra den delen av helsevesenet som behandler dem.

– Hvor mye betyr moter og trender for hva folk ønsker?

– Det er helt klart et element av kulturell sammenheng når det gjelder utseende og idealer. I dag er det først og fremst slik at folk tillater seg å bruke muligheten til å fikse på noe de ikke er fornøyd med. Enkelte ting er mer akseptert i noen miljøer enn i andre.

– Det er først og fremst kvinner som benytter seg av plastisk kirurgi?

– Det er riktig – mennene utgjør mindre enn ti prosent. De som kommer, vil enten ha fettsuging eller fjerne brystkjertler.

Foto: Elisabeth Lunder (Romerikes Blad)

Snakker størrelsen ned

Lykke fortsetter:

– Når det er sagt, og tatt i betraktning at brystforstørring er en stor del av virksomheten, så må jeg si: Jeg snakker størrelsen ned. Jeg synes media har skapt et bilde av at forstørring er til det ekstreme. I virkeligheten er det mindre justeringer som i utseende oppfattes som helt naturlig.

– Men du må leve med arrene?

– Å snakke om arr er en del av den samtalen vi alltid skal ha på forhånd, sier Lykke.

Teres Nobel har ti klinikker i Norge, og Lykkes klinikk omsetter alene for ca. 40 millioner i år

Vil ned fra D-cup til B

«Jenny» er 21 år og har siden ungdomsskolen slitt med pupper som er i veien. Tyngden av brystene påfører henne smerter i nakke og rygg, og hemmer henne i treningen. Sist uke var hun en av dem som oppsøkte Teres Nobel-klinikkens «ambulerende team» på Jessheim.

– Jeg vet at en reduksjon av brystene mine vil gi meg bedre livskvalitet. Men jeg kjenner også på motstand mot å tukle med kroppen. Hvis jeg skal gjennomføre inngrepet, er det bare på grunn av bedre livskvalitet rent fysisk, sier 21-åringen. Hun betegner seg selv som lite opptatt av utseende, men mener mange unge er svært opptatt av «det perfekte».

– Ikke alle, men mange. Jeg er ikke der, sier kvinnen. Hun ønsker å bytte ut BH-størrelsen «D» til «B».

– Med dine smerteplager kunne du fått inngrepet på det offentliges regning?

– Jeg har en BMD på 30, mens kravet er at jeg skal ned i 26 hvis det offentlige skal betale. Da vil jeg være veldig tynn, sier hun, og har bedt klinikken ringe henne i januar. Da skal hun ha tatt valget: Skal – skal ikke.

Stadig flere menn vil fikses

Ni av ti som fikser på utseende er kvinner. Men antallet menn øker. I fjor hadde Nils Lykke og hans kolleger i Teres Nobel 13,2 % menn til behandling.

Det finnes lite statistikk over plastisk kirurgi som bare har til formål å framstå i bedre fasong. Tallene fra de ti klinikkene i Teres Nobel-kjeden forteller trolig mye om trendene:

Bukplastikk øker kraftig. Fra 2010 til 2012 økte antall operasjoner i Teres-kjeden med hele 45 %, og enkelte klinikker kan melde om en tilnærmet dobling i samme periode.

– Menn vil først og fremst fikse øyelokkene. I 2010 var andelen menn som gjorde dette 12,75 %. I 2011 13,83 %, og i 2012 15,24 %. Kvinner er fortsatt i kraftig flertall, men andelen menn går jevnt og trutt oppover.

Fett på flyttefot

Fettransplantasjoner øker også. Fra 2011 til 2013 var økningen i Teres’ ulike avdelinger i Norge rundt 160 %.

– Ønsker man å bli litt større et sted, og tilsvarende mindre et annet, lar dette seg i mange tilfeller gjøre ved hjelp av fettransplantasjon, dvs. at man suger ut fett fra et sted på kroppen, og sprøyter det inn et annet, melder Paal Espen Hambre, som tar seg av informasjon for kjeden. Metoden skal være svært trygg, og mange pasienter føler seg komfortable ved å vite at det er deres eget vev som blir satt inn, ikke et fremmedlegeme.

Løsninger som ikke involverer kniv øker også sterkt: «Light-plastikk», økte fra 2011 til 2012 med rundt 33 %. landsvis. Innsprøytning av Restylane og Botox i lepper, bruk av CO2-laser til rynkefjerning og lignende er populært: «Fillers» har økt med hele 400 % de siste to årene.

Stigende alder

Snittalderen øker også – det betyr at stadig eldre mennesker er villige til å spandere penger på utseendet: I 2010 var snittalderen 39,65 år, i 2012 var snittalderen 41,13 år.

– Andel menn som tar plastiske operasjoner har økt fra 12 prosent i 2010 til 13,2 prosent i 2012, melder Hambre.

Les flere saker fra Romerikes Blad.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!