SPARE: Det er ikke alle som vet hva de egentlig har krav på hos Lånekassen. Vi gir deg oversikten. Foto: Colourbox
SPARE: Det er ikke alle som vet hva de egentlig har krav på hos Lånekassen. Vi gir deg oversikten. Foto: Colourbox

Dette har du krav på fra Lånekassen

... Og dette kan de kreve av deg.

(SIDE2): Det å skulle søke om støtte til utdanning kan være både utfordrende og forvirrende. Til stadighet kan man høre studentene prate sammen i gangen, for når har man egentlig krav på borteboerstipend, og hvor mye kan du egentlig tjene før stipendet blir gjort om til lån?

Vi har tatt en tid på Lånekassens hjemmesider og samlet den viktige informasjonen for deg, sånn at du slipper å lete gjennom mylderet av informasjon.

Hvordan søke støtte

Det aller viktigste, og det første du burde gjøre, er selvfølgelig det å søke om støtte. Du søker gjennom Lånekassen sine egne nettsider, med en søknadsfrist som ender 15. november for høstsemesteret, og 15. mars for vårsemesteret. For å logge deg inn på sidene trenger du MinID, BankID, eller en kode du får tilsendt på tekstmelding.

Når du først har fått logget deg inn på Lånekassen sine sider vil du få en egen profil hvor du hele tiden kan holde øye med fremgangen til søknaden, hvor mye du allerede skylder i lån, og en fremtidig nedbetalingsplan.

I år er basisstøtten for hver student satt til 51 975 kroner per semester, med første utbetaling før høstsemesteret 15. august, og en startsum på 20 790 kroner. Deretter vil du få en månedlig sum på 7796,25 per måned. For vårsemesteret 2017 kommer første utbetaling 15. januar.

Lånekassens krav

Det er imidlertid ikke bare du som har rettigheter til støtte, for at du skal få den støtten du har krav på, må også du innfri Lånekassens egne krav. Støtten du mottar fra Lånekassen blir nemlig i utgangspunktet utbetalt som lån, og etterhvert som du fullfører utdanningen blir en del av lånet omgjort til stipend.

Om du har flyttet hjemmefra og fullfører eksamen vil i utgangspunktet 40% av lånet ditt blitt gjort om til stipend. Om du derimot bor hjemme hos foreldrene dine faller kravet til stipend bort, og dermed vil alt være lån, selv etter endt utdanning.

Om du derimot ikke fullfører utdanningen du har fått støtte til å fullføre, vil kravet om å få lånet omgjort til stipend frafalle. Her kan du imidlertid finne smutthull som alvorlig sykdom eller graviditet.

Et godt tips for å finne ut hvor mye penger du egentlig har krav på er å bruke støttekalkulatoren på Lånekassens egne nettsider.

Hjemmeboende og inntektsgrense

Om du bor hjemme hos foreldrene dine, eller i en atskilt boenhet i deres bolig, hjelper det ikke om du betaler leie for å bli boende, du har likevel ikke krav på et borteboerstipend fra Lånekassen. Her er det imidlertid nok en smutthull. Om huset er inndelt i mer enn fire klart atskilte deler, kan du likevel søke om borteboerstøtte.

Om du derimot flytter hjemmefra i løpet av studieperioden er du nødt til å sende en e-post til Lånekassen hvor du oppgir flyttedato.

Man diskuterer ofte problemstillinger knyttet til borteboerstipendet, men det mange stipendsøkere ikke er klar over er at det faktisk finnes en øvre inntekstgrense på hvor mye du kan tjene ved siden av studiene før kravet om stipend frafaller.

Om du søker støtte gjennom kalenderåret i 2016 kan du maksimalt tjene 168 059 kroner på ekstrajobben, mens om du søker støtte for 2017 kan du tjene 172 597. Om du vil ha en mer detaljert oversikt kan du se på Lånekassens egne oversikt.

Fordeler for foreldre og reisende

Det er kanskje ikke alle som er klar over det, men om du har barn har du faktisk krav på ekstra støtte fra Lånekassen, alt ettersom hvor godt sin eventuelle samboer eller ektefelle tjener. Om vedkommende ikke tjener mer enn 379 215 kroner, har du krav på 1620 kroner i måneden for hvert av de to første barna, og deretter 1055 kroner per barn.

Også det at du er yngre enn 25 år og ikke bor hjemme kan du få et reisestipend for å dra hjem på besøk opp til to ganger i året.

Reisestipendet blir regnet ut fra faste kilometersatser fra hjemstedet ditt og lærestedet du studerer. Du får penger til to reiser tur-retur per undervisningsår, men Lånekassen vil trekke fra en egenandel fra beløpet du får.

Det er ikke en egen søknad om reisestipend, det vil bli regnet ut av Lånekassen når du sender inn en vanlig søknad om lån og stipend, og ligger maksimalt på 8033 kroner per studieår.

Studier i utlandet

Støtten du har krav på når du studerer i utlandet kommer selvfølgelig først og fremst an på om skolen er godkjent av Lånekassen, derfor er det noe av det første du burde sjekke før du søker om utdannelse ved studiestedet. Deretter spiller faktorer som hvilken utdanning du tar, hvilket lærested du tar den, hvilket nivå du er på, og hvor i verden du skal være, inn.

Støtten til utdanning i utlandet deles inn i tre ulike deler: Basisstøtten, støtte til skolepenger, og støtte til reiser. Sistnevnte avhenger selvfølgelig av hvilket land du skal studere i.

Det finnes heldigvis en rekke organisasjoner du kan henvende deg til om du trenger hjelp til å finne frem i mylderet av regler og forskrifter for å studere utenfor landegrensene. Vi anbefaler deg å bruke den uavhengige organisasjonen ANSA, som hjelper deg gjerne med det meste.

Dessuten kan du også lese Side2 sin egen guide for studenter som vurderer å ta turen til utlandet.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

Shopping med annonselenker

Supersalg på våre favorittjakker

Reisetips med annonselenker

De beste rooftop-barene i New York

Blogg.no

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på Side2.no gjennom bildeshout. Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.

Les også