• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

(SIDE2:) Susanne Sundfør (24) slo ned som en liten popkomet i 2007 med debutalbumet med samme navn som hun selv.

Mer fra Side2. no: Besøk forsiden

Da hun mottok Spellemannprisen for beste kvinnelige artist året etter, vil hun alltid bli husket for ordene.

- Jeg er først og fremst artist, ikke først og fremst kvinne.

- En skummel dame
Nå er hun tilbake i tospann med produsent Lars Horntveth fra Jaga Jazzist, og sammen har de mikset fram «Brothel», et konseptalbum der mesteparten av vokalen er spilt inn i Emmanuel Vigelands mausoleum.

Side2 gir terningkast 6: Ta pusten fra meg!

- Det er en spesiell klang der, 17 sekunder lang, sier Susanne Sundfør.

Det var også hit plateselskapet fraktet norsk og utenlandsk musikkpresse under årets by: Larm, noe som fikk de utenlandske kritikerne til å blogge om den uventede sakrale popopplevelsen.

- En skummel dame. Jeg vil aldri glemme det, som den kanadiske musikkjournalisten Darryl Sterdan skrev på sin blogg.

Det skitne i mennesket
Med en tittel som «Brothel» setter på sett og vis Susanne Sundfør tonen for albumet. Når hun så følger opp med «Lilith», kan man begynne å lure, men det handler ikke kun om slemme piker.

- Det er egentlig lite av albumet som handler om kvinner, sier hun. Men det handler mye om grenselandet mellom det vakre og det perverse, det tabubelagte.

- Jeg hadde lyst til å ta for meg det skitne og perverse i mennesket og gjøre det til noe estetisk og vakkert, sier hun.

En del av musikken ble skrevet som del av et kunstprosjekt med Kristin Austreid. Det er hennes bilder som preger omslaget til CD-en, som ikke inneholder ett bilde av Sundfør selv.

Omvendt av det man tror
Mens hun tidligere er blitt sammenlignet med Joni Mitchell og Carole King, har Susanne Sundfør denne gang gått til korverk og lent seg på Lars Horntveth og Morten Qvenilds ekspertise.

SE VIDEOEN TIL BROTHEL

De anmeldere som har sagt hva de mener allerede, er vilt begeistret og mener Sundfør løfter lytteren ut av stua og inn i en billedverden som eksisterer i hver enkelts hode.

- Jeg tenker ikke slik selv, men tekstene er jo ganske «heavy» med bilder, sier hun.

Albumet avsluttes med låten «Father, Father» som nesten kunne vært en gammel engelsk salme. Det er den ikke.

- Det er viktig å prøve ut ting. Om man intuitivt har lyst til å starte i en ende, kan det være smart å ende opp helt i den andre, sier hun. Lars Horntveth møtte hun gjennom deres felles manager. Hun var redd for at de musikalsk var for ulike, men ville lage en elektronisk plate og synes han sto for en interessant kontrast.

Lat og bestemt
Haugesunderen flyttet fra Bergen til Oslo i fjor og jobber nå med musikk på heltid. Hun omtaler seg selv både som lat og som bestemt. En som må vente på inspirasjon før hun kan skrive og som i mellomtiden har litt dårlig samvittighet for at hun ikke nitid forsøker å komponere fra ni til fire.

Den voldsomme skryten henne til del er noe hun synes er hyggelig, men som hun distanserer seg fra.

- Det er lett å få feil fokus, sier hun. Susanne Sundfør spiller på Øya til sommeren.

Info: