• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

(SIDE2:) For 15 år siden leste dokumentarfilmskaperen Benedicte Maria Orvang en svensk avisartikkel om den norske statspolitisjefen under den mer kjente Jonas Lie i annen verdenskrig.

Statspolitisjefen het Karl. A Marthinsen. Han lignet på et bilde hun hadde sett på veggen hos besteforeldrene. Hennes mors navn var Kari Marthinsen. Fonetisk så det nesten likt ut.

Så hun spurte hjemme hvem han var.

- Jeg hadde hørt om morfars bror Karl, som døde under krigen, men omkvedet var at «han snakker vi ikke om», forteller hun.

Fremdeles sårbart
Nå har hun skapt dokumentarfilmen «Strengt hemmelig» om morsfars bror.

Det har tatt 10 år å samle materiale og få folk i tale. Det har vært krevende, vanskelig og undrende. Det er blitt en personlig reise, en universell fortelling om skam og fortielse i en familie og en fortelling fra en nokså ukjent side av okkupasjonshistorien.

Om Karl A. Marthinsen, som ble regnet som Norges farligste mann.

Likvidert i 1945
Motstandsbevegelsen anså Karl A. Marthinsen som farligere enn Vidkun Quisling. 8. februar 1945 skjøt de ham på kloss hold i Blindernveien i Oslo med flere skolebarn, som du får møte som voksne i filmen, som vitner.

Represaliene fra nazistenes side var ekstrem. 28 personer ble tatt inn og henrettet, fire var fremtredende og uskyldige borgere som ble skutt, for bare å vise makt.

- Under en visning på Cinemateket i Oslo kom det tre personer bort til meg som hvis far, bror og onkel hadde blitt henrettet som følge av at Marthinsen ble drept. Det er slike møter jeg ikke hadde forventet. Det tar litt tid før jeg forstår det, men så blir jeg veldig rørt, sier hun.

Karl A. Marthinsen var sjefen for det såkalte Statspolitiet under annen verdenskrig. Statspolitiet var et operativt overvåkingspoliti og Marthinsen en svært organisert, analytisk, intelligent og fanatisk mann.

- Skål for liket
Som statspolitisjef sørget Marthinsen blant annet å innføre dødsstraff med tilbakevirkende kraft slik at han kunne henrette politifullmektig Gunnar Eilifsen for å statuere et eksempel.

- Etter henrettelsen, ble det drukket på kvelden og Marthinsen hevet glasset og sa «Skål for liket». Akkurat den replikken synes jeg sier svært mye om ham, sier Benedicte Orvung.

Det var Karl A. Marthinsen som underskrev deportasjonen av jødene og beklaget i senere rapporter at de ikke klarte å samle alle før «Donau» stevnet ut fjorden.

For mer informasjon, filmklipp og bilder:

BESØK FILMENS HJEMMESIDE HER

Snakket ikke om likvidasjoner
Siden Marthinsen ble drept før krigens slutt, var han ikke en del av rettsoppgjøret og han er blitt lite snakket om. Milorg vedtok at de som prinsipp ikke skulle snakke om likvidasjoner av nordmenn.

-Jeg ville ha med Gunnar Sønstebye i filmen. Det tok meg flere år før han sa ja til å snakke om likvidasjonen av Karl A. Marthinsen fordi det var et prinsipp ikke å snakke om det, sier Orvung. I filmen møter vi også for første gang NS-medlemmet Helge Nyfeldt Wiig som jobbet for Marthinsen og var med på de dødelige represaliene etter likvidasjonen av Marthinsen.

Satt opp mot hverandre er Nyfeldt Wiig (som døde før filmen var ferdig) og Sønstebyes forklaringer på det de gjorde bemerkelsesverdig like.

- Det var vår plikt, sier de begge.

SE TRAILEREN TIL STRENGT HEMMELIG HER

Lojalitetskonflikt
Benedicte Orvung sier at filmen selvfølgelig har satt henne som medlem av Marthinsen-familien i en lojalitetskonflikt. Samtidig mener hun at temaet er så viktig for norgeshistorien at det måtte fram i lyset.

- Da jeg begynte med filmen, forsto jeg ikke omfanget av Karl A. Marthinsen. Han var en fanatiker. Jeg ville vise konsekvensen av hans handlinger. Og jeg ville vise hvordan fascismen og nazismen var en systematisert ondskap, sier hun.

Samtidig mener hun at det også burde snakkes om konsekvensene for andre og tredje generasjon etter nazister og motstandsfolk som ble rammet.

- Alle mennesker har et individuelt ansvar for egne handlinger. Det er alltid de som foretar handlingene som må stå for dem. Ikke deres barn og barnebarn, mener hun.

Kinodokumentaren «Strengt hemmelig» har norgespremiere 8. februar

Info: