Foto: Christine Heim (NRK)

- Jeg ba om å ikke våkne mer

- Det er skam og frykt forbundet med å være transkjønnet, sier Marianne til Side2.

(SIDE2): Marianne (40) het fram til for to år siden Terje. Hun er født mann. Men allerede fra fire-femårsalderen forsto hun at noe var galt, hun følte seg annerledes.

Ville dø
Da Marianne gikk og la seg som liten, ba hun om at hun ikke skulle våkne mer. Hun la dynen stramt rundt halsen, for å døyve smerten inne i seg. Født i feil kropp. Født som gutt, men inni var hun jente.

- Jeg følte meg som en jente. Problemet er at hodet mitt fungerer som en hvilken som helst annen kvinne, forteller Marianne Nytveit til Side2.

Hun er en av transpersonene det handler om i den nye serien «Jentene på Toten». Serien utspiller seg på ressurssenteret Stensveen der transkjønnede og transvestitter har fått hjelp i årevis. For det er stor forskjell på å være transe og transkjønnet.

- En transkjønnet er en som føler at han eller hun er født i feil kropp, mens en transvestitt er en som helt eller delvis kler seg i det «motsatte kjønnets» klær og rolle for å føle seg vel, forteller Stensveens leder Marion Arntzen til Side2.

Hun og ektemannen Harald Sundby har hjulpet transpersoner siden 1996, og er et av få lavterskeltilbud i verden.

Hit kom Marianne for to år siden, og det var her hun fikk hjelp til å komme ut og vise seg i sitt kvinnelige uttrykk.

- Hun var redd og engstelig da hun kom. Hun kom ut her for første gang. Det er ofte det som skjer, sier Marion som daglig har kontakt med fem til åtte transpersoner fra hele Norden og til tider også Europa.

Marion jobbet tidligere med kreftpasienter som trenger brystproteser, og tok kontakt med lokallaget for transer for å høre om de trengte hjelp. Siden den gang er det blitt en heltidsjobb, og hun og ektemannen bistår transpersoner og hjelper dem med å finne sitt uttrykk ved hjelp av brystproteser, hårfjerning og sminke.

Få nytt fra Side2: Klikk her!

Isolerte seg
Marianne er født på slutten av 60-tallet, og den gang var det ingen som forsto at det gikk an å være transkjønnet. På skolen utagerte Marianne, og hun ble mobbet fordi hun ikke passet inn. Sammen med guttene ble hun for ekstrem fordi hun overkompenserte. Til slutt orket hun ikke være sammen med andre, og isolerte seg.

På ungdomsskolen tok hun problemet opp med helsesøsteren, men ble ikke møtt med forståelse.

- Jeg ble bedt om å ta meg sammen og finne meg en jente. I og med at det var helsesøster som sa det, så tenkte jeg at ja, da må jeg vel det.

Giftet seg
Marianne valgte et yrke tradisjonelt forbundet med menn - bilmekaniker. Hun var stor og sterk, og helt klart veldig mann - utenpå. Dermed var hun godtatt som det hun ville virke som, mann.

Etter videregående møtte Marianne, den gang Terje, Trine. De to giftet seg.

De to var sammen i nesten 13 år. De fikk to gutter sammen, som i dag er i slutten av tenårene. Marianne visste at hun ikke kunne komme ut av skapet før barna var gamle nok til ikke å bli tatt fra henne.

Etter at Marianne kom ut på ressurssenteret for to år siden og fortalte at hun var kvinne, var det deretter hennes fraskilte kone som fikk vite det, dernest sønnene. Ekskona tok det bra.

- Hennes første kommentar var at nå falt ting på plass. Trine var en person jeg ville blitt bestevenn med, og det var den følelsen kanskje mer enn noe annet som gjorde at vi ble sammen. Hun er en person jeg er veldig glad i, og som jeg har et nært forhold til i dag, forteller Marianne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Selvskading og selvmord
Marianne var en dag inne på et av foraene på internett, der en gutt skrev at han ville hoppe fra en bro i fortvilelse over at han følte seg som kvinne. Det var motivasjonen Marianne trengte for å stille opp i dokumentarserien som har premiere på NRK2 tirsdag kveld.

- Det burde ikke fortsatt være slik. Selvskading og selvmord er så stort blant denne typen mennesker. All skammen og frykten over det å være annerledes. I dag burde man få hjelp og ha et støtteapparat rundt seg. Derfor ville jeg bli med i denne serien for å vise at man kan stå fram uten å miste venner og familie, sier Marianne som opplevde varm støtte fra hele sin omkrets.

Selvmordsraten er høy blant transpersoner. Marion forteller at to som har vært i kontakt med senteret ikke lever lenger.

- Og jeg kjenner mange som forsøkt å ta livet sitt, veldig mange. Derfor er det så viktig for oss å få fram at dette er en del av mangfoldet. Alle må få lov å definere seg selv slik de er, og spekteret er bredt, sier Marion.

«Pappa Marianne»
Sønnene kaller i dag Marianne for pappa, og i den første episoden forteller de to om hvordan de opplevde at pappa var kvinne. Eldstesønnen Rune (19) sier i serien at han fortsatt har problemer med å si ham, og ikke henne til faren. Men både Rune og lillebroren tok farens nyhet bra.

- Jeg hadde også en mistanke om at han var homofil, og hadde vel aldri tippet transkjønnet. I dag merker vi hvor mye lykkeligere han er. Pappa er glad, sier Rune i episoden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På vei til kvinnekropp
I dag har Marianne vært i gang med bekreftelse av kjønn i over ett år. Hun går til behandling på Rikshospitalet, og får sterke hormoner som gjør at endringene skjer gradvis.

Men før en kan gjennomgå en slik prosess, må man leve fullt ut som kvinne i en mannskropp i ett år. Det vil si sminke seg og kle seg som kvinne. Det følte Marianne var en fortvilet situasjon.

- Det må man gjennom for å vise at man mener alvor. Det var grusomt, sier hun.

I det siste årets prosess har musklene hennes begynt å forsvinne, og den mannlige styrken Marianne hadde tidligere er borte.

- Mitt referansefelt er jo en mannskropp, så da de tingene ble borte utgjorde det en stor forskjell. Ingen forklarte meg om de fysiske endringene, og det er vanskelig å reflektere over når en ikke kjenner til annet enn en mannskropp. Jeg får ikke lov til å gå ut sent på kvelden av venner for eksempel, fordi jeg er blitt svakere fysisk og jeg kan ikke eventuelt forsvare meg som før. Så noen begrensninger er det blitt, men jeg angrer ikke ett sekund, forteller Marianne.

Psykisk lidelse
På Rikshospitalet fikk hun beskjed om at hun var for gammel til å gå igjennom en fullverdig kjønnsbekreftelse. I Norge er transkjønnethet klassifisert som en psykiatrisk lidelse i ICD-10, men i Norge regnes det ikke som en psykisk lidelse i seg selv, men som et fenomen som virker sterkt belastende på den psykiske helsen.

- En føler seg så sårbar, og en får liten hjelp utover behandlingen fra sykehuset. Det er ressurssenteret som hjelper meg med det psykiske aspektet og forklarer meg mer om de fysiske endringene, sier hun.

Stemmebåndet kan opereres for å få en mer feminin stemme, ansiktsformen endres for å få bort de maskuline trekken og til slutt er det kjønnsorganet som blir operert. Hårfjerning er en essensiell del, som ressurssenteret også hjelper med.

Marianne må per i dag til utlandet hvis hun skal få operert kjønnsorganet, og det er kostbart.

- Jeg er for gammel og fikk beskjed om at jeg burde ha kommet før. Jeg vet ikke hvorfor jeg er for gammel. Akkurat nå aner jeg ikke hva som kommer til å skje på det området, sier hun.

Vil ha kjæreste
Marianne selv kan skrive under på at hun er lykkelig. På spørsmål om hun vil ha en kjæreste kommer det et nesten klart svar:

- Ja, jeg begynner å bli klar for et forhold. Men da må den personen ta hele Marianne - med fortiden også, sier hun.

- Hva velger du da - mann eller kvinne?

- Det føles naturlig at det er en mann. Jeg er på vei, og har møtt et par menn. Men det er fortsatt vanskelig for meg.

Mer åpenhet
I USA viser en ny studie at transseksualitet er medfødt, kroppen utvikles av det mannlige hormonet, mens det kvinnelige preger hjernen.

Marianne håper studien vil hjelpe på og gjøre en forskjell for unge - slik det ikke var da hun vokste opp.

Marion og Harald håper at denne dokumentarserien vil åpne dørene til mer informasjon om transpersoner - og få bort skammen og frykten rundt det.

- Det er viktig at folk spør hvis de lurer på noe. Foreldre, omsorgspersoner i skole og barnehage må bli mer obs på barna i ung alder og følge med. Det er aldri for tidlig å få hjelp, sier Marion.

Mer informasjon om Stensveen finner du på deres hjemmeside.

Premieren på «Jentene på Toten» ser du på NRK2 tirsdag 2. mars klokken 20.45.

Vil du lese flere saker fra Side2? Lik oss gjerne på Facebook!

NA blogg.no

Side2 Bildeshout

Promotion

Dette er blogginnlegg fra blogg.no hvor bloggerne har kjøpt seg plass her på forsiden av Side2.no gjennom bildeshout.
Dette er tilgjengelig for alle bloggere på blogg.no.