• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

(SIDE2): Det er høytid for julebord over hele landet, men landets bedriftsledere er ikke helt enige om hvem som skal betale for moroa.

Det viser tall fra juleundersøkelsen 2009, som Norstat har utført på oppdrag fra Side2.

En av fem betaler ikke
Av alle landets arbeidsgivere så kommer hver femte arbeidsgiver ikke til å betale et rødt øre til julebord for arbeidsgiverne.

Siste fra Side2: Sjekk forsiden nå!

41 prosent av arbeidsgiverne går sammen med de ansatte og spleiser om julebordet, mens 38 prosent av sjefene betaler hele julebordet av bedriftens lommebok.

Postdoktor Trond Hillestad ved Norges Handelshøyskole mener julebordet kan være viktig for motivasjon og samhold i bedriftene.

- Julebord er en anledning til å ha en arena utenom en arbeidsdag der man har sosiale aktiviteter. Det kan bidra til å skape identitet, trivsel, sosial kapital, lojalitet, tillit og en fellesskapsfølelse, sier Hillestad til Side2.

Bygdesjefene punger ut
Hvor du bor i landet kan få betydning for om du får julebordet spandert.

I Vestfold, Buskerud og Oppland og Telemark betaler halvparten av sjefene hele julebordet, mens sjefene i Nord-Norge har et hardt grep rundt lommeboka. Kun 33 prosent av bedriftene i Nord-Norge spanderer hele julebordet.

Les også: Utro på julebordet?

I Midt-Norge betaler 37 prosent hele julebordet, på Vestlandet 35 prosent, Østre Østland (Akershus, Østfold) 36 prosent og i Oslo betaler 41 prosent av sjefene hele julebordet.

- Bra å spleise med sjefen
Mange sjefer lager et spleiselag med de ansatte om julebordet. Det er i Nord-Norge at dette skjer oftest.

Mer enn halvparten, 55 prosent, av bedriftene i Nord-Norge betaler deler av julebordet, i Midt-Norge 44 prosent, Vestlandet 42 prosent, Vestre Østlandet 43 prosent.

Spleiselag kan være undervurdert og kan gi mange positive effekter.

- Å spleise med de ansatte om julebordet, tror jeg kan være bra. Det gir signaler om at det er et felles spleiselag og at alle må investere litt. Jeg er ikke sikker på at det er så negativt, egentlig. At alle bidrar til et fellesskap kan gi økt sosial kapital, sier Hillestad.

I Oslo, Akershus og Østfold er det kun 37 prosent av bedriftene som inngår spleiselag.

Samtidig er også bedriftene i Akershus og Østfold de mest gniene. Her betaler så mye som hver fjerde bedrift ingenting av julebordet.

- Det er vanskelig å se noen grunn til at bedriftene i Akershus og Østfold skal være mer tilbakeholdne enn andre. Disse er vel like hardt rammet av finanskrisen som bedrifter ellers i landet, sier Hillestad.

Nordlendingene er overhodet ikke mest gniene på julebordet. Kun 8 prosent av bedriftene bidrar ikke med noen støtte til julebordet.

Kvinnene betaler selv
Men det er ikke bare forskjeller basert på hvor du bor. Også kjønn spiller inn. Flere menn enn kvinner får hele julebordet betalt av sjefen. Mens 42 prosent av mennene får betalt hele julebordet, får 33 prosent av kvinnene det samme.

Men det har en enkel forklaring, tror Hillestad.

- Det skyldes nok at det generelt er en høyere kvinneandel i offentlige yrker, enn i privat sektor. Og i det offentlige må man i større grad betale selv. Tenk på yrker som lærer, sykepleier og lignende, sier Trond Hillestad.

Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat i perioden 23.-27. november med 1004 respondenter. Feilmargin på +/- 3,2 prosent.

Siste fra Side2: Sjekk forsiden nå!

Info: