• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Av: Stian Fjelldal
Publisert 03.04.07 14:15

(Side2): - Ja, det er en sak jeg brenner for, sier Ropstad over en kaffe på et utested i Oslo.

Tekst i fokus
Mandag slapp den høyreiste sørlendingen, bosatt i Oppdal, debutplata «Bright Late Night» etter å ha skapt ganske så store forventninger med EP’en «The Magnetic Tapes» i fjor.

Ropstad vil gjerne skille seg ut fra den noe klisjefylte engelskspråklige poplyrikken som han mener preger deler av norsk musikk i dag. «Winona and I» er i så måte et stjerneeksempel.

Hør Winona and I
Les anmeldelse: Ingen grunn til å rope

- Jeg har alltid hatt et litt sånn «My Date with Drew»-forhold til Winona Ryder. Har vært avstandsforelska helt siden «Night on Earth» (1991). Og så kom «Reality bites», sier Ropstad, og tenker på Ben Stillers regidebut fra 1994 som handler om en vennegjeng i begynnelsen av 20 årene og det forbaska vanskelige veivalget.

Filmen regnes som en viktig referanse for generasjon X - 90-tallets fortapte glasurgenerasjon.

- Da var jeg rundt 18 år. En veldig sånn eksistensialistisk, romantisk komedie. De hadde linjer som «I really wanna have a career in like, you know, like doing something». Og da jeg var atten år så snakka det rett til hjertet mitt. Jeg hadde aldri identifisert meg så sterkt med noen ting. Så etter det har vi hatt et urokkelig forhold. Som IKKE lar seg pille på nesa av bagateller som litt shoplifting.

I sjokk
En liten oppfrisking av den tabloide hukommelse: i desember 2001 ble den amerikanske skuespilleren ferska i å naske designerklær hos eksklusive Saks Fifth Avenue i Beverly Hills. Et år senere ble hun dømt til 480 timers samfunnstjeneste og tre års prøvetid, i tillegg til en bot på 3700 dollar og erstatning til Saks pålydende 6355 dollar. Dommeren påla henne også å gå til psykolog.

- Jeg reagerte med sjokk og vantro, husker jeg. Men jeg tilga henne og vi greide raskt å legge det bak oss, minnes Ropstad.

- Og nå gir du henne en oppreisning?

- Ja, det er i hvert fall en måte å si at jeg støtter henne på. Oppi alt dette. Sangen handler om at jeg gjerne skulle vært en skulder for henne gjennom denne prosessen. Jeg skulle gjerne vært der for henne. Men ikke noe, eh.. Jeg mener, bare som en kompis, altså..

- Kanskje du kan sende henne låta?

- Ja, absolutt. Så langt kunne jeg gått. Så hvis det er noen som vet hvordan man får tak i Winona Ryder så ta kontakt.

Dogmer
Ropstads debutplate er et resultat av et ganske dogmatisk forhold til innspillingsprosessen. Alle opptakene ble gjort i løpet av en uke i Bergen. Han liker å fange det umiddelbare i musikken. Det kan kanskje best høres på låta «The Great CD-robbery».

Hør The great CD-Robbery

- Jeg var i Stavanger på Kristi Himmelfartsdag i fjor, hadde et veldig sent fly og ingenting å gjøre. Så jeg gikk ut i byen. Der kjenner jeg ingen, og alt var stengt. Så jeg fant en kafé. Satt der i timevis, men tenkte at nå skal jeg snu dette til min fordel. Nå har jeg plenty av tid til å skrive god musikk. Og så fløy jeg til Bergen morgenen etter og gikk i studio. Normalt lar jeg det gå to-tre måneder etter at jeg ha skrevet en låt for å se om den overlever, at den fremdeles er god nok. Men denne gangen ville jeg ha noe som var umiddelbart. Så vi kjørte ett take. Og du kan høre på stemmen min at jeg ikke kan låten helt. For det er jo en ting å skrive en låt, men når man skal fremføre den så må du jo KUNNE den. Jeg satt og sang av arket. Så den er ikke helt stødig, verken på vokal eller gitar. Melodien varierer litt med forskjellig tonasjoner og forskjellig rytmikk.

- Hva handler den om?

Nerd
- Den handler om det klassiske problemet med alfabetisering av en CD-samling. Og hvordan kjærester ofte ikke respekterer dette. At jentene i et forhold overser denne tvangstanken som menn har. Plutselig finner han ut at Miles Davis og John Coltrane er borte, og mistenker henne for å ha stjålet dem. Og han er passe paranoid, denne jeg-figuren, og tror ikke bare at hun har stjålet dem, men at hun samtidig gjør narr av ham sammen med vennene hennes, fordi han er så manisk. Men så viser det seg å være en stor misforståelse. Hun driter ganske enkelt i alfabetiseringen og har satt Davis og Coltrane ved siden av Van Halen. Der dukker de opp i siste vers. Så det var ikke verre. Han lagde storm i et vannglass.

- Snakker vi personlig erfaring, her?

- Det er nok en historie som godt kunne være om meg selv. Han fyren her ligner jo på meg. Det må jeg si. Men jeg har ikke opplevd AKKURAT dette, og har tatt meg noen kunstnerisk friheter. Det er snakk om å prøve å skrive noen gode eller interessante historier. Men dette kunne altså fort ha skjedd meg, ler Ropstad.

Info: