• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Grand Prix er alltid en musikalsk svært variabel affære, men likefullt knakende god underholdning.

Skal man nå opp i den europeiske finalen i Serbia er det flere kriterier som må klaffe.

Se alle bildene fra Spektrum nederst!

Det hjelper ikke om melodien er aldri så fengende hvis ikke framføringen holder, og selv om scenen ser aldri så mye ut som et svevende sirkus hjelper det ikke om ikke låta fenger.

Les hva Side2 mener om bidragene i lørdagens norske finale:

CRASH! - Get Up

Crash prøver seg på alt mulig rart med sin låt «Get Up». Stadiorock, emo, puddel og nu-punk. Ambisjonsnivået ser ut til å plassere seg et sted mellom My Chemical Romance og Bon Jovi, men kompromissene er altfor mange til at dette bør få dra seg videre. Fin framførelse og bra energi. Likefullt for middelmådig for Grand Prix-sammenheng.

Ann-Mari Andersen – Ándagassii

Finfint world music-potensiale, men er Grand Prix klar for Peter Gabriel? Låta er vel heller ikke annet et stakkars vers med en liten joikebro midt inni der. Bra spilt og grei utstråling, men for statisk og uspennende. Selv ikke vindmaskinen fikk fram frysningene.

Tinkerbells - Hold on

Tinkerbells «Hold On» begynner som en slags lovende blanding av Bryan Adams og Dixie Chicks, men faller fullstendig gjennom i refrenget. Og refreng ER jo nærmest Grand Prix, det SKAL i hvert fall være det tradisjonelt sett. Ikke særlig flinke til å synge heller, i hvert fall ikke bedre enn Spice Girls på sitt beste. Når jentetrioen i tillegg framstår såpass uspennende på scenen, er det lite håp å øyne for videre avansement.

Veronica Akselsen - Am I Supposed To Love Again

Taterdatter Veronica Akselsen følger opp anene med en ganske så fin liten sigøynervise. Akselsen besitter en nydelig nerve i stemmen som hun frambringer på forbilledlig sett live, men som egentlig burde vært utnyttet i litt andre sammenhenger enn dette sirkuset her. Noen ganger er det likevel fristende å se for seg et Grand Prix som kan være mer melodi enn show. Men det hadde nok vært for godt til å være sant. Moduleringen var kanskje det eneste som minnet om riktig referanse. Fint var det uansett.

King of Trolls - Far away

Makan til sell out, til og med i Grand Prix-sammenheng, er det pinadø lenge siden man har fått skue. King Of Trolls prøver seg på en trolsk fornorsking av Lordi og spiller på eventyrnostalgi pakket inn i redselsfull middelalder-heavy. Kommer dette videre til Serbia kan vi likesågodt sende Kaptein Sabeltann i følget.

Ole Ivars - Som i himmelen

Helt grei låt i dansebandinnpakning, finfin framførelse. Ole Ivars har rutinen i behold med sine 44 år på baken, og det synes. Ingenting å si på insatsen, men er det riktig å sende noe slikt videre? Gøy at noen ser verdien av å synge på norsk. Det kommer nok likevel til å bli i kjedeligste laget i Serbia.

Torstein Sødal - Eastern Wind

Storslagen keltiskinnspirert ballade i Secret Garden-land med en slags lettversjon av Rein Alexander på vokal. Torstein Sødal gjør en sympatisk jobb på vokal og låta har et greit potensiale. Sisteplass blir det nok ikke om sørlendingen skulle dra seg videre til Serbia. Ei heller førsteplass. Til det blir låta for ordinær.

Maria Haukaas Storeng - Hold On Be Strong

Grand Prix' beste refreng. En klar fordel. Føler man har hørt det før og det setter seg. Maria Haukaas Storeng viser seg i tillegg som en gnistrende god vokalist som evner å formidle Mira Craigs låt med innlevelse og sjel. Hun balanserer fint mellom råskap og nærhet. En absolutt favoritt. Litt problematisk bare at NRK med sine eksponeringsprioriteringer åpenbart også har stor tro på Maria. Alle liker jo en underdog. Det er hun definitivt ikke.

Info: