• 24.no
• Reisetips
• MittOppdrag
• Nettdating
• Spillelisten
• Odds
• Lotto
• Trav
• Horoskop
• Kontaktlinser
• Forbrukertips
• B2B

Av: Tor Hammerø
Publisert 09.10.12 15:25

FFEAR
Mirage
Jazzheads/MusikkLosen

Bak FFEAR, som er en forkortelse for Forum For Electro-Acoustic Research, skjuler brødrene Ole (saksofoner) og Per Mathisen (bass), trommeslageren Tony Moreno og trombonisten Chris Washburne seg. Den New York-bosatte Ole Mathisen og Washburne har samarbeida i en årrekke og det er de to som står for både den ideologiske ledelsen og komposisjonene til FFEAR.

Når jeg skriver ideologisk ledelse så er det faktisk ikke en fleip – bak musikken til FFEAR ligger det nemlig en djup og annerledes tanke. Mathisen og Washburne har som ambisjon å forske og fordype seg i et uttrykk der de tar for seg mulighetene som åpner seg hvis man benytter samtids/klassiske komposisjons-teknikker og setter de inn i en improvisasjons setting. Med to sjelsfrender i bror Per og Moreno har kvartetten absolutt makta å skape noe som er helt eget.

Hovedingrediensene her er to suiter skrevet av henholdsvis Mathisen og Wasburne – to suiter som består av fem “satser” hver. I tillegg serveres vi tre enkeltstående låter, som alle musikalsk slekter på suitene, der to er skrevet av Mathisen og den tredje av Washburne.

Konvensjonell bruk av takter, tonalitet og harmonikk er erstatta med komplekse taktarter som ofte går over i hverandre, mikrotonalitet og åpne former. Det betyr ikke at det ikke swinger og groover av musikken til FFEAR – det betyr bare at det gjør det på en annen måte.

“Mirage”, som også er navnet på Mathisens suite, er intellektuell musikk skapt av musikanter som både kan og vil gå egne veier. Musikken er uforutsigbar og spennende og solistisk er det prestasjoner på et høyt nivå og spesielt Ole Mathisen framstår nå som en saksofonist med noe helt eget på hjertet – ei unik stemme med andre ord.

Mitt aldri så lille ankepunkt er at musikken kan framstå som litt kjølig og kalkulert fra tid til annen. Dette er nemlig musikk som ikke er enkel verken for de skal spille den eller for de som skal lytte til den, men akkurat derfor ligger det mye i potten også. Innspillinga er gjort hos Jan Erik Kongshaug i RainbowStudio i Oslo og det sier alt om lydkvaliteten – perfekt.

Info: