Gitaristen, komponisten og pedagogen Håkon Storm gir oss en vakker og original start på året – mutters aleine.
Håkon Storm
Zinober
NORCD/Musikkoperatørene
Til tross for at Håkon Storm, som mange også kjenner som Storm-Mathisen, når den respektable alder av 45 år om et par måneder og har vært med lenge i norsk jazzliv, så har han av årsaker jeg ikke skjønner i alle fall, på ingen måte oppnådd den anerkjennelse han har fortjent. Han har nemlig i alt fra trio til storband, både som komponist, arrangør og solist, fortalt oss at han holder meget høy klasse, at han er utstyrt med en solid dose integritet og kompromissløshet og ikke minst masse originalitet.
Med “Zinober” har han tatt nok et steg. Det er hans fjerde utgivelse under eget navn – “Canned Second” (2004), “Matsukaze” (2006) og “Patchwork” (2010) er forgjengerne – med altså noe så sjeldent som en sologitarskive.

Storm har skrevet all musikken bortsett fra avslutningslåta “Canon” ført i pennen av Antonio Caldera (1670/71 – 1736). Han forteller oss både gjennom komposisjonene og spillet sitt at han har en voldsom oversikt – Storm er enkelt og greit en musikant som ikke er plagsomt opptatt av sjangere. Låta “Miramis” er inspirert av gitarister som Jimmy Page, Ralph Towner og danske Mikkel Nordsø og sier noe om bredden i Storms tilnærming til musikk.
All denne unike musikken blei spilt inn i løpet av en – 1 – dag hos Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio. Storm benytter seg av et arsenal av akustiske og elektriske instrumenter som i følge mine ører passer utmerka til de låtene Storm har bestemt dem for. Eller kanskje det ofte er motsatt: Det er instrumentet som har bestemt låta???
Håkon Storm forteller oss med “Zinober” kanskje tydeligere enn noen gang at han er en musikant av meget høy internasjonal klasse. Er det noen form for rettferdighet i den musikalske verdenen så vil den virke som en solid døråpner.