• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Av: Lars Wærstad
Publisert 05.05.09 10:57

Kaizers Orchestra
Våre demoner
Petrolium/Sony

«Våre demoner» er ikke en vanlig plateutgivelse fra Kaizers Orchestra. For det første er den trykt opp i ørlite antall og er kun til salgs i en begrenset periode. Den kan med andre ord være vanskelig å få tak i. Litt snodig det der, siden plata skal være en gave til fansen. Men «Våre demoner» kan jo bli en sjeldenhet for oss som har fått tak i et eksemplar mens andre forblir evig pint. Hvem vet?

Albumet er sjeldenhet på et annet vis også. «Våre demoner» er en samling av sanger som ikke har fått blitt med på noen av de fire andre utgivelsene, en slags «rarities and oddities» fra de siste ti år. Men ikke helt. Andre sjeldne og snodige låter holder gjerne ikke bandets sedvanlige låtstandard, og det er ikke tilfellet med en maestro som Kaizers Orchestra. Mange av de elleve låtene hører til bandets konsertfavoritter. Andre har kanskje ikke passet inn på grunn av den røde tråden som har vokst frem på en plate, uten at sangen er av dårligere kvalitet i seg selv. Atter andre har støvet ned i Kaizers sikkert digre, innrøykede mahognyskrivebord. Samtlige låter er øvd og spilt inn på nytt til denne utgivelsen.

Resultatet er upåklagelig. Her får vi sløye gitarriff, pompøst piano, dundrende trommer, smektende serenader, allsangstemning, skranglete rock, blues og ompa til du dør. Den kanskje mest sære låta er «Prosessen». Dette er en slags helnorsk popslager Ole Evenrud nær sagt kunne ført i pennen. Den stammer også fra tiden før bandet hadde gitt ut sin første skive, og i den utfyllende teksten som beskriver hver sang og dens historie står det å lese at låta ble dumpet nettopp fordi den var for «pop-catchy». Et uttrykk Kaizers ikke kunne stå hundre prosent inne for.

«Våre demoner» er et finsmurt maskineri av enkeltstående Kaizers-låter som hver for seg tilbyr den unike musikalske kvaliteten vi kjenner bandet for. Men albumet mangler samtidig den røde tråden de fire andre albumene har. Jeg kan ikke si at «Våre demoner» er min nye favorittplate, men som en svoren kaizersfan er det likevel kos fra ende til annen, et musikalsk dokument og en hørverdighet det er vanskelig å komme utenom.

Info: