Den rare duoen Cee-Lo og Danger Mouse leverer varene på det vanskelige andre albumet.
Gnarls Barkley
The Odd Couple
Warner
Selv om den semieksperimentelle alliansen til Cee-Lo og Danger Mouse først ble sett på om en leken, trendy undergrunnsflørt, ble singelen sakte, men sikkert, en gedigen, internasjonal langeplage, mens debutalbumet gjorde suksess både kommersielt og kritikkmessig. Hvis man i dag ikke er drittlei deres sinnsyke/gale gjennombruddslåt, kan man glede seg over at ”The Odd Couple” definitivt byr på flere oppgraderte varianter. Samt annen unik og snodig sommermusikk.
Karismatisk
Begynnelsen er kanskje ikke best, men ”Charity” er en perfekt påminnelse om
at man ikke er lei Gnarls Barkley, kanskje fordi det er umulig å ikke like
den lille, tykke mannen som først ble kjent via Atlanta-gruppen Goodie Mob.
Cee-Los skinnende scenekarisma smitter over på låten, med en sangstil som
får en til å flire. Den farlige musens beat kunne vært en gammel, oppdatert
The Doors-instrumental, men sammen høres de ikke ut som noe annet. Eller
noen andre.
Fabelaktig og rask
En annen umiddelbar favoritt er ”Going On”, med supercatchy refreng, koring
og raske handclaps, før det selverklærte rare paret går rett over i den
første singelen, fabelaktige, raske ”Run (I'm A Natural Disaster)” (hvor de
har Justin Timberlake som gjest i videoen). Oppfølgeren, ”Who’s Gonna Save
My Soul”, er en slappere affære, hvor Danger Mouse stripper ned lydbildet,
samtidig som man føler at ”balladen” aldri starter.
Kan irritere
Produsenthalvdelens tendens til å by på materiale som minner om trommer fra
90-tallsrap, er sjarmerende, samtidig som det kan være litt enerverende. Noe
som lyder gammelt er i seg selv ikke nyskapende kun fordi man bruker det på
nytt. Cee-Los stemme kan også bli i meste laget; På ”Would Be Killer” blir
sangdelen nesten skummel, og på energiske ”Open Book” er begge gutta i
nesten litt for merkverdig form. Pink Floyd i 2008 på fleinsopp.
Forførende og fresh
Men selv når (man får en følelse av at) det ikke sitter helt som det skal
(hva nå det er), er det meste morsomt, og når man tror man har
”gjennomskuet” dem, forvirrer det eksentriske radarparet på nytt, på en
forførende og fresh måte. Igjen; Det går ikke an å ikke like Cee-Lo.
Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!