• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Av: Pål Dimmen
Publisert 28.08.07 09:12

Audrey Horne

Le Fol

Indie Recordings

For mange kom Audrey Hornes Spellemanns-triumf for debuten «No Hay Banda» som en overraskelse. Men ikke for oss som hadde tilbrakt timevis med bandets synthtunge 90-tallsinspirerte hardrock på øret. Dette er nemlig musikk som krever full oppmerksomhet fra start til slutt. Da først kommer både melodier og alle de finurlige detaljene til sin rett.

«Le Fol», på fransk «narren» eller «den gale», er i likhet med forgjengeren ingen umiddelbar lytteropplevelse. Albumet er faktisk enda vanskeligere tilgjengelig enn «No Hay Banda». Men etter hvert som tåken letter, åpenbarer nok en håndfull hardrockperler seg.

Singelen «Threshold» har allerede spunnet seg inn på landets radiokanaler, men dette er på langt nær det sterkeste bidraget på «Le Fol». Åpningslåten «Last Chance for a Serenade» setter standarden, og Audrey Horne viser seg fra sin mest aggressive side. Vokalist Toschie brøler som en kar, og demonstrer at han mener alvor.

I motsatt ende av skalaen finner vi den rolige «Monster», med et av bandets desidert beste refrenger så langt. «Afterglow» er nok et eksempel på effektiv låtskriverkunst fra Arve Isdal, mens «So Long, Euphoria» er en verdig avslutning med oppsiktsvekkende treffsikkerhet.

Det skal nevnes at det ikke bare er David Lynch disse guttene henter inspirasjon fra. Her lukter det både Alice in Chains og Faith No More, men det har aldri vært forbudt å låne fra de beste.

Selv om «Le Fol» har blitt en meget solid plate, er det likevel lov å håpe at Audrey Horne sikter enda litt høyere neste gang. Komposisjoner som den nevnte «Afterglow» vitner om at potensialet fortsatt er stort når alt klaffer hundre prosent.

Info: