• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Av: Lars Wærstad
Publisert 08.05.07 07:30

Det har ikke vært like lett å følge Björk fra 1993 og frem til i dag. Mens «Debut», «Post», «Telegram» og «Homogenic» stort sett holdt samme stil, og sanket islendingens massive tilhengerskare, skulle det nye årtusenet preges av artistens trang til å eksperimentere.

Eksperimenter var kanskje å forvente av en såpass usannsynlig popstjerne, men personlig synes jeg det har vært mye «bråk».

Med «Volta» er noe av den artisten vi ble kjent med på slutten 90-tallet tilbake.

Her møter 1990-tallet 2000-tallet i en miks av lyd og popmusikalske perler, og selv om vi på langt nær nærmer oss en popplate, er «Volta» etter min mening den beste skiva til Björk på lang tid. Som en pendel svinger låtene mellom utfordrende lytteropplevelser til melodiske og takt-fulle slagere, og skaper en dualitet som fungerer utmerket for Björk - og ikke minst hennes lyttere.

Med på plata finner vi både Timbaland (står bak den industri-rytmiske introen) og vokalisten i Antony and the Johnsons, Antony Hegarty som bidrar på to ballader i duett med hovedpersonen selv.

I et intervju med Pitchfork uttaler Björk at for dette albumet ønsket hun enkelt og greit å ha det litt moro og lage noe som var helt henne og «der oppe». La oss håpe hun fortsetter.

Info: