RETUSJERING: Modell Alexandra Tomlins høyre ben er nesten like tynt som underarmen hennes. Denne typen retusjering av kropp skaper et skjønnhetsideal som er uoppnåelig for de fleste og dette får store konsekvenser, mener Rød Ungdom-leder Seher Aydar.
RETUSJERING: Modell Alexandra Tomlins høyre ben er nesten like tynt som underarmen hennes. Denne typen retusjering av kropp skaper et skjønnhetsideal som er uoppnåelig for de fleste og dette får store konsekvenser, mener Rød Ungdom-leder Seher Aydar. Joe`s Jeans

- Dette er skadelig

Retusjerte bilder må fjernes fra bybildet, mener Rød Ungdom-leder Seher. - Dette presset gir enorme konsekvenser, sier hun.

Del på facebook Del på twitter Del på google+ Ida B. Klokk

(SIDE2): Mote- og markedsføringsbransjen har kommet under ild de siste årene for å bruke for tynne modeller, og for retusjere dem ut av denne virkelighet.

Tirsdag var lederen av Rød Ungdom, Seher Aydar (23), gjesteredaktør i Nettavisen og hun ønsket blant annet fokus på nettopp denne saken.

Rød Ungdom har startet organisasjonen Aktivisten som ønsker å redusere og gi kunnskap om bilderetusjering.

Hvorfor er dette så viktig for deg?

- Grunnen til at denne saken er såpass viktig for oss er at det store skjønnhetspresset rammer veldig mange, spesielt unge jenter. Dette presset gir enorme konsekvenser, for eksempel dårlig selvtillit - noe som er veldig begrensende for dem som har det, eller spiseforstyrrelser. Mange har spiseforstyrrelser i dag, og mange oppgir at det de ser i reklamer påvirker. Derfor er det viktig for oss å få stoppet det, sier Aydar til Side2.

Som et svar på den heftige debatten som har rullet har noen blader besluttet å bruke modeller som verken er for tynne eller for unge, og noen har kuttet ned på den digitale endringen av dem.

Forskere fra Durham University i England ønsket i forbindelse med debatten å finne ut om preferansen for slanke kroppstyper. De så på om det i disse dager er et resultat av det å forbinde tynnhet med helse eller sosioøkonomisk status, eller om det skyldes av vi er omringet av bilder av slanke mennesker - til og med ekstremt usunne eksempler, overalt.

Eksponering fører til preferanser
Forskerne tok for seg 100 kvinner. De ble vist bilder av både modeller og «vanlige kvinner». De kvinnelige deltakerne som før de ble vist bildene hadde fortalt at de foretrakk tynne kropper fortsatte å gjøre dette etter å ha sett bilder av både en slank og normal kropp.

Men etter at de ble eksponert for kvinner med større kroppstyper, så begynte deltakerne å foretrekke denne kroppstypen.

- Dette viser at det å bli eksponert for supertynne kropper faktisk har en stor innflytelse. Dette er beviset på at når man konstant blir omringet av tynne modeller og kjendiser, så fører det til at jenter og kvinner får en usunn tilnærming til kroppen sin, sier doktor Lynda Boothroyd fra Durham University til Science Codex.

Under bildene av de forskjellige kroppstypene, som varierte fra veldig tynn til overvektig, ble det også skrevet en kort tekst om den fiktive kvinnen. For eksempel ble det brukt og som sunn, attraktiv, velkledd eller usunn mislykket.

Men de fant at disse beskrivelsene hadde liten betydning. Det er altså antall eksponeringer som spiller inn, ikke hva som forbindes med kroppstypene. Studien, som ble publisert i tidsskriftet Plos One, presiserer at det kreves mer tid for å finne ut hvordan preferanser endres over tid. Men dette kan bety at om man blir eksponert for en mer «normal kroppstype» så vil dette bli en økende preferanse.

- Dette betyr såkalte anti-anoreksi kampanjer som frontes av svært tynne mennesker øker preferansen for tynne mennesker, sier Boothroyd.

Kampanjen med den avdøde modellen Isabelle Caro trekkes frem som et eksempel. Boothroyd håper dette er en tankevekker for mange.

- Dette er spennende forskning, synes jeg. Mye av det dette handler jo om et uoppnåelig ideal som man alltid skal streber etter, og det er skadelig. Man må også huske på at det er noen som tjener på å skape dette idealet. Og det er de som skaper idealet som har ansvaret, men når de ikke tar det, så er det myndighetene som må ta det. Derfor mener jeg alle retusjerte reklamer må merkes, slik at man minnes på at det faktisk ikke er slik personen ser ut i virkeligheten, sier Seher Aydar til Side2.

Her kan du se mer om hva organisasjonen Ungdom mot retusjert reklame mener om retusjering:

- Når jeg ser plakater hvor armen og låret er lite tykt, så er det ikke greit. Vi har hatt kampanjer der vi har forsøkt å vise hva som faktisk skjer. Og når de ser hva som skjer med et ansikt, hvor det startet og hva det går til. Mange er jo pene i utgangspunktet, men likevel skjer det en stor endring. Jeg merker jo mer med meg selv også hvor mye jeg har lagt merke til etter at jeg begynte å jobbe med kampanjen, og selvtilliten min har bare økt, sier hun.

Hva gjør bransjen?
Selv om mye er som før, så er det også en del som har endret seg. Blant annet har motehuset Ralph Lauren ansatt sin første «plus size»-modell. Elle og Vogue har hatt «vanlige kvinner» på forsiden, og ungdomsmagasinet Seventeen har besluttet å trykke en photoshop-fri moteserie hver måned.

Denne positive utviklingen har Aydar lagt merke til.

- På motesider innimellom ser jeg at de faktisk har kritisert dette idealet, og det pleide jeg ikke å se før. Så det er positivt. Samtidig vet jeg at noen moteblader har gitt ut hele numre uten å retusjere noe. Så det skjer noe, det synes jeg er veldig kult. Jeg ser at noen aviser og magasiner har blitt kritiske til å publisere noe av det verste, selv om det fortsatt finnes, synes jeg det går i riktig retning. Og dette viser hvilke konsekvenser denne debatten kan gi, sier Aydar til Side2.

Vi spurte butikkjeden H&M om hvilke retningslinjer de har for retusjering av bilder, og her er svaret vi fikk:

«H&M gjør ikke modellene smalere eller retusjerer kropp i reklamebilder. Ved forstørring av bilder kan huden bli grovkornet og derfor retusjeres. Små detaljerer som misfargede blemmer eller fødselsmerker ved nærbilder av huden kan også eventuelt retusjeres. Dette skyldes ofte det sterke lyset som fotolampene og detaljer som innstillinger i dagens kamera plukker opp. Eventuelt kan sjenerende hårvekst tones ned. I tillegg kan vi tone ned en uønsket effekt som kan oppstå om modellen for eksempel trykker sin arm mot kroppen og armen blir for stor i forhold til resten av kroppen. Vi kan også i blant lette oppe en skygge rundt ribben eller skulderben (ved for eksempel badetøy- og undertøysreklame) for å gi modellen et mer riktig eller virkelighetstro utseende.»

Hva er en normal kvinne?
I kjølvannet av at det blir mer vanlig å se fullfigurede modeller som da ofte kalles «den ekte kvinnen», dukker det opp nye spørsmål: Hva er egentlig en normal kroppstype?

Det med å bruke «ekte kvinner» i reklamekampanjer eller på forsider har blitt mer populært de siste årene. Med ekte kvinner menes det kvinner med former, som ikke er redd for å vise fram sine ekstra kilo. Også dette får visse eksperter til å reagere.

- Det at alle ønsker å se mer fett promoterer overvekt, skriver legen Ellie Cannon i en egenskrevet artikkel som er lagt ut på Daily Mail.

Vi har blant annet sett slike kvinner i reklamer for Dove, på forsiden av Elle og nå er det kjeden Marks & Spencers som reklamerer for sitt figurformende undertøy ved hjelp av «ekte kvinner».

- Vi blir oppfordret til å tro at vi skal applaudere at slanke og trente modeller blir satt til siden av det man kan kalle «store jenter». Ja, disse reklamene har fanget hver av kvinnene sin individuelle skjønnhet, men å inkludere overvekt i dette er usunt. Å sette overvektige, og derfor usunne, kvinner inn i denne konteksten er helt feil, skriver Cannon.

- Ingen idealer er å foretrekke
Aydar synes ikke at verken at de som er for tynne eller de som har et par kilo ekstra bør promoteres som et ideale.

- Jeg mener at det skal være nesten like mange idealer som det finnes mennesker. Det er for mye fokus på utseende genrelt sett. Man bestemmer ikke hva man liker uavhengig av ting man blir påvirket av. Jeg synes at uansett hva det idealet veier så er det usunt, fordi et ideal er uansett uoppnåelig. Og selv om man streber etter det så vil man aldri nå målet sitt, og det er det som er skadelig og som gir dårlig selvtillit. Jeg vil også legge til at selvfølgelig er det bedre med normal vekt enn for lite eller for mye, men samtidig synes jeg det er feil å presentere disse idealene, og det er det retusjering bidrar til, sier hun.

Dette med retusjering dreier seg ikke bare om uoppnåelige kroppstyper, men også om uoppnåelig skjønnhet.

Storbritannia har de siste årene slått hardt ned på enkelte reklamer de siste årene, spesielt de som kan skape et dårlig selvbilde hos kvinner. Blant annet ble en reklameplakat for en Dior-mascara, frontet av Natalie Portman, fjernet i Storbritannia grunnet Portmans urealistisk lange øyevipper. Her i Norge ønsker Aydar nå at man kan få et retusjifritt byrom.

- Man kan for eksempel presse kommunen til å forby retusjert reklame i den byrommet. Det har vi hatt lyst til lenge, men det har ikke gått igjennom. Det er et offentlig rom, så det burde jo være demokratisk valgt hva som skal finnes i det rommet. Så at man skal slippe å se på retusjert reklame burde jo være på sin plass, sier hun.

- Ser du en slutt på retusjeringen i fremtiden?

- Jeg håper det for nå har likestillingsnemda tatt for seg utredning om retusjering av reklame, og det er noe vi bare kunne drømme om for et par år siden. Jo mer man ser konsekvensene, jo mer vil man gjøre. Så jeg er sikker på at noe kommer til å gjøres. Hvis det ikke skjer noe på et par år til, så blir det reaksjoner.