Publisert 07.11.09 08:57

(SIDE2:) I 1984 beskriver George Orwell et samfunn der «Storebror ser deg». Når man leser den britiske professoren og historikeren Orlando Figes bok «Hviskerne» får man for første gang berettelsen om hva den vanlige sovjetborger følte om å bo i et samfunn der det var en offentlig oppfordring å angi «de som ikke var tro». Perioden er i ettertid bare blitt kalt Terroren.

Mer fra Side2. no: Besøk forsiden

Skam og lettelse
Det er en berettelse om fortielse, om sorg og om skam og lettelse. Skam over å bli sett på som en illojal del av samfunnet, lettelse over å bli «rehabilitert» i etterkant av Stalins styre. Den handler om barn som opplevde at foreldrene satte partiet foran dem og anga sine ektefeller. Den handler om mennesker som inngikk moralske kompromisser som i vår verden er vanskelig å forstå.

Og den handler om den store tausheten, om alt som ble hvisket om, men at man for alt i verden ikke engang måtte antyde at det ble hvisket.

«I vår familie snakket ingen om grunnen til at mor ble arrestert eller hvorfor vi ikke hadde noen far. Etter den 20. partikongressen forsøkte jeg å finne ut mer, men mamma sa «Jo mindre du vet, desto enklere er det å leve», forteller Angelina Busjujeva. Det er hennes bilde som er hovedbilde på denne artikkelen.

Faren hadde vært løsmunnet og klaget over varemangelen i 1938. Han ble arrestert og skutt. Moren ble arrestert fordi hun var gift med ham. Etter at hun ble rehabilitert av staten, kom moren hjem i 1956.

– Jeg har fått nytt pass. Jeg er blitt ren, sa hun til sine barn.

Hvordan ville du ha reagert?
– Jeg trodde før vi begynte at vi ville kunne skille mellom de som gjorde ting riktig etter vårt bilde og de som ikke gjorde det. Men jeg forsto ganske fort at disse menneskene ble stilt overfor helt umulige valg. Og spørsmålet er jo hvordan vi selv hadde reagert i en slik situasjon. Ville vi oppført oss annerledes? Spør Orlando Figes til Side2.

Han sier han håper at boken gir et bilde av hva slags konsekvenser menneskene samarbeid, angiveri og moralske kompromisser ga.

Figes, som har jobbet med boken med en rekke russiske samarbeidspartnere, oppdaget også til sin overraskelse at det var lite man kunne finne i offentlige arkiver eller KGB-arkivene.

Siden alt privatliv ble beslaglagt om du ble arrestert, var det også slik at de fleste beretningene var muntlige. Kildematerialet er over 500 intervjuer. Flere måtte intervjues flere ganger. Det var en møysommelig prosess. Og det var en stor analyseoppgave å finne ut om alt som ble husket, faktisk var rett.

Figes mener at Russland aldri har hatt et oppgjør med Gulag-deportasjonene og terrorveldet under Stalin. Han mener også at Vladimir Putin driver med en rengjøring av Stalin. Det er ikke alle som er like enige med ham i det.

Sovjet-nostalgi
– Putins kampanje er ganske populær. Det er en nostalgi blant unge rundt Sovjetperioden og Stalin. De liker tiden da landet var en stormakt. De er stolte av historien, men de levde ikke under den. Og de har lært svært lite om hvordan det var å leve under den. Dels fordi det ikke er slikt som undervises i skolene, dels fordi deres slektninger ikke har fortalt dem om det. Målet for veldig mange som vi snakket med var nettopp å fortelle de unge hvordan dette var, sier han.

Stjal arkivene
Tre måneder før «Hviskerne» skulle ut i Russland, ble menneske- og ytringsfrihetsorganisasjonen Figes samarbeidet med angrepet av to maskerte menn. De tok med seg en tredjedel av underlaget for boken. Figes mer enn antyder at han mener det var en del av en ideologisk renseprosess.

Like etter trakk forlaget seg fra bokavtalen «av kommersielle grunner». Men nå arbeides det med å utgi boken på et annet forlag.

– Samtidig nevnte president Medevev de undertryktes historie i sin tale, medgir Figes. Han sier budskapet fra Russlands maktkorridorer er flertydig for tiden.

LES MER HER: Putin vs. the truth

De standhaftige bestemødrene
Under bolsjevikregimet ble barn både ofre fordi foreldrene deres ble arrestert fordi de var illojale, men de ble også ofre fordi foreldrene deres var lojale mot saken. Familiebånd ble løst opp, det var nemlig vedtatt at partiet kom først og at privatliv var ikke-eksisterende.

Midt oppi dette fortalte mange Figes og hans samarbeidspartnere intervjuet om standhaftige bestemødre som ga dem varme og kjærlighet, smuglet dem inn i kirker og ga dem et annet kompass å styre etter.

– Bestemødrene var de som måtte ta seg av barna enten mor og far var der eller ikke. De er denne bokens virkelige helter. Og akkurat der tar jeg et moralsk standpunkt, også i boken, sier Orlando Figes.

Kommentarer

Dagens oppskrift