• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

(SIDE2): På 80-tallet hang Rikshospitalets slankekur på kjøleskapene i mange hjem, også mono-dietter som ananaskurer, rødbetkurer og potetkurer var populære.

- Disse diettene hadde lite for seg, sier ernæringsfysiolog hos Grete Roede, Kari Bugge. Næringsmessig dekket de ikke kroppens behov og ved å spise kun en matvare slapp du å forholde deg til mat, men du var like langt igjen da du skulle begynne å leve normalt igjen, sier hun. Vi var så lite opplyste at vi trodde kurene fungerte, mener Kari.

Kø for å få Nutrilett
Grete Roede baserte faktisk sitt kosthold på proteinrik kost den gangen, i motsetning til nå hvor karbohydrater er en mye større andel av deres kosthold.

På slutten av nittitallet var det nutrilett alle skulle ha og nå i 2000 har slankemarkedet eksplodert fullstendig. Bare her hjemme har ernæringsfysiologer blitt kjendiser i diskusjonsforumer om karbohydrater eller ikke karbohydrater.

Ikke dokumentert
Nå finner du slanke- og kostholdsbøker i alle mulige versjoner, noen er seriøse mens andre bygger sine teorier på mer eller mindre udokumenterte sannheter.

- Mange av disse kurene baserer seg ikke på forskning og god dokumentasjon, sier Kari Bugge.

En betenkelig diett er for eksempel «Zone-dietten» hvor hele grunnlaget bygger på at man skal holde blodsukkeret stabilt. Denne dietten tar utgangspunkt i noe som ikke er en dokumentert sannhet. Det finnes ikke medisinske holdepunkter for å si at det er farlig for friske mennesker at blodsukkeret svinger noe, hevder hun.

Kan bli syk
Selv om slankekurer kan tære på kroppen tåler de fleste friske mennesker påkjenningen rent kroppslig.

- Så lenge varigheten ikke overstiger 8-12 uker skal det ikke være noe problem Men, dersom man ikke er frisk kan de mer ekstreme kurene bidra til at det utvikles sykdom eller at kroniske sykdommer forverres, sier overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken på Rikshospitalet.

Vi har samlet ymse slankekurer:

Sitronkuren:
HVA: Den består visstnok av friskpressede sitroner, en blanding av lønne- og palmesirup og litt cayennepepper og vann. HVORDAN: Dette drikkes i ti dager. Dagen startes og avsluttes med avføringste. Under kuren skal du ikke spise noe annet, men de to siste dagene kan man begynne å spise litt suppe. I dagene etter bør det spises lett for å vende magen til vanlig mat igjen.

Rikshospitalets slankekur
HVA: Den finnes i forskjellige versjoner og sies å ha sin opprinnelse fra Rigshospitalet i Danmark. I Norge oppgis leger og annet helsepersonell som formidlere av denne slankekuren.
HVORDAN: Noen sier at de fulgte denne dietten og spiste mye biff, andre spise pølse i brød, cottage cheese og bananer.

Dette kan vi lese på sidene til Statens råd for ernæring:
Kuren består av en 13 dagers kostplan à 3 små måltider per dag. Det gjennomsnittlige daglige energiinntak ca. 550 kcal, med en energifordeling på 41 prosent fra fett, 29 prosent fra karbohydrater og 31 prosent fra protein. Energifordelingen er stikk i strid med Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefalinger, som sier at kosten skal være rik på karbohydrater, men fattig på fett, dvs. maks 30 prosent av energien fra fett. Dietten er på ingen måte fullverdig, dvs. den dekker ikke behovet for en rekke vitaminer og mineraler, deriblant vitamin D, kalsium og jern.

Champagnekuren:
HVA: Denne kuren ble også kalt flyvertinnekuren og hadde visstnok sine glansdager på 80 og 90-tallet.
HVORDAN: Det er litt uvisst hvordan den fungerte, men man skulle i hvert fall drikke champagne. Kanskje det er denne kuren de tynne modellene på catwalken fortsatt bruker?

Zone dietten:
HVA: Dietten er utviklet av Dr. Barry Sears som har skrevet to bøker. Hans prinsipp er å dele kostholdet inn i 40 prosent karbohydrater, 30 prosent fett og 30 prosent proteiner. Hele poenget er å holde blodsukkeret stabilt.
HVORDAN: Spis egne oppskrifter utviklet av Barry Sears. Det viktige er at du ikke beveger deg utenfor den sonen som kan forstyrre blodsukkeret.

Blodtypedietten:
HVA: Din blodtype bestemmer hvilken mat du bør spise, hvordan du skal mosjonere, og hvor utsatt du er for sykdom. Det mener i hvert fall dr. Peter J. D Adamo som har forsket på sammenhengen mellom blodtype, kost og sykdommer.
HVORDAN:
Spis kun den maten som er riktig for din blodtype.

Nutrilett
HVA: Pulverkur som erstatter måltider. Da Nutrilett ble lansert i 1999 var det kø utenfor apotekene som solgte «vidundermiddelet».
HVORDAN: Nå kan du enten drikke måltidene eller spise de i form av sjokolader.

Cambridgekuren
HVA: Cambridge kuren hevder å være sammensatt slik at den beskytter viktige indre organer og muskler, samtidig som den får kroppen til å utnytte sine egne fettreserver.Det spesielt sammensatte og lave kaloriinntaket skal føre til at kroppen tar vare på muskelmassen og heller tærer på fettet.

HVORDAN: Det som skjer de første 3-4 dagene er at kroppen først bruker opp «lageret» av karbohydrater. Først når det ikke finnes flere karbohydrater igjen på «lager», begynner forbrenningen av det uønskede fettet. Om du velger å gjennomføre en ren kur eller en kombinert kur, er det uansett viktig at du spiser lettere mat i ca. 1 uke før du begynner kuren. Skriv opp hva du spiser i løpet av en dag, da er det lettere å få oversikt og planlegge resten av uken, kan vi lese på Cambridge-kurens egne sider.

• Vil du gjøre en varig kostholdsendring? Meld deg inn i Fedonklubben her

Info: